Bildestabilisator

0-9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Bildestabilisator

En teknikk som forsøker å kompensere for at en fotograf sjelden klarer å holde kameraet helt stille. Det finnes tre hovedtyper av bildestabilisering:

  • Optisk bildestabilisering: Dette var den første typen som ble oppfunnet, og fungerer ved at små bevegelsessensorer i objekrtiv eller kamera registrerer bevegelser og justerer bevegelige linseelementer i optikken for å kompensere for dem. Fordeler med optisk bildestabilisering er at den er svært moden teknologi, og at også et optisk søkerbilde vil stabiliseres. Canon, Panasonic og Nikon bruker denne typen bildestabilisering.
  • Brikkestabilisering: Den vanligste typen bildestabilisering, som virker ved at man i stedet for å justere optiske elementer i stedet justerer og flytter på selve bildebrikken. Fordelen med denne typen bildestabilisering er at man vil få stabilisering uansett hvilket objektiv man bruker, og at man dermed slipper å benytte spesielle objektiver for å få stabilisasjon. I tillegg kan teknikken også utnyttes for å gi mulighet til andre funksjoner, som for eksempel Pentax’ metode for å flytte bildebrikken under astrofotografering for å kompensere for jordens rotasjon. Pentax, Sony, Samsung og Olympus benytter denne typen stabilisering.
  • Digital bildestabilisering: Dette er strengt tatt ingen bildestabilisering i det hele tatt, og er av mange ansett som juks og fanteri, eller enda verre: Markedsføringstriks. Teknikken går ut på at man kunstig øker kameraets ISO-innstilling, slik at man kan benytte langt raskere lukkertider og likevel få skarpe bilder. Dessverre vil dette også føre til en økning i bildestøyen, og ofte ikke gi noen reell forbedring av bildekvaliteten i det hele tatt. trikset er mest vanlig brukt i billige kompaktkamera.

Det finnes imidlertid en type digital bildestabilisering som er høyst reell og fungerende for videoopptak. Den fungerer ved at man ikke benytter hele bildebrikken til bildeopptak. Hvis man registrerer hvordan kameraet beveget seg under opptaket kan man da etterpå kompensere for disse bevegelsene ved å flytte det aktive området av bildebrikken rundt på brikken, uten at de går vesentlig ut over bildekvaliteten. Man kan selvsagt ikke på denne måten kompensere for større bevegelser enn man har “kant” rundt det aktive feltet av bildebrikken.

Bildestabilisator hjelper mot bevegelsesuskarphet som skyldes at kamera er i bevegelse, men kan ikke gjøre noe med bevegelsesuskarphet som skyldes at motivet beveget seg. Hvor effektive bildestabilisatorer er, er notorisk vanskelig å måle, men tar ofte utgangspunkt i en “best case scenario” hvor det antas at kameraet er svært ustabilt i utgangspunktet. Produsenter oppgir ofte dette i hvor mange “trinn” lengre lukkertid man kan benytte, dersom man benytter en bildestabilisator. For eksempel vil en 4-trinns bildestabilisator på et 200 mm objektiv i teorien kunne tillate at man bruker lukkertider på 1/12 sekund, mens man vanligvis ville måttet bruke 1/200 sekund eller raskere. En person som holder kameraet svært stødig i utgangspunktet vil imidlertid i praksis ha langt mindre å tjene på å benytte en bildestabilisator.

Det er imidlertid en naturlig begrensning på hvor effektive de fleste bildestabilisatorteknikker er i stand til å bli. Siden man registrerer bevegelser mens de skjer, vil man i realiteten bare kunne kompensere for bevegelser som allerede har skjedd. Slike bevegelser følger ofte et visst mønster som kameraets prosessor kan beregne og forsøke å forutsi, men til syvende og sist er det ikke mulig å korrigere for svært raske og varierende vibrasjoner samtidig som de skjer.

Se også:


0-9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Leave a Reply