Sony RX1R MK II – Et godt kamera har blitt enda bedre

Sony RX1 imponerte da det kom, men manglet det lille ekstra for å være kongen på haugen. Har etterkommeren RX1 R MK II det som skal til for å klatre helt opp? Vi har lånt kameraet noen uker, og her er vår dom. 

Det ser ut som et kompaktkamera

Det første som slår oss når vi pakker opp kameraet er hvor lite og kompakt det er. Det er en del større en RX100-modellene, men sammenligner man med et vanlig micro Four Thirds-kamera eller Sonys egne, speilløse systemkameramodeller, er det ingenting annet enn teksten 35 mm FULL-FRAME CMOS IMAGE SENSOR innerst ved objektivfestet som avslører at dette faktisk er et fullformatskamera. Rent estetisk passer også kameraets 35mm f2 objektiv kameraets størrelse svært godt, så det er lett for et utrent øye å tro at dette faktisk er et vanlig speilløst systemkamera.

For å sjekke dette tok jeg en runde på kontoret og ba et par kolleger gjette prisen. – Dette var ganske tungt og relativt ekslusivt, så her snakker vi nok om et relativt kostbart kompaktkamera. Jeg vil gjette 8-10 000 kroner, var kommentaren fra en kollega i finansavdelingen. Da jeg avslørte at kameraet koster over tre ganger så mye, var reaksjonen at et kompaktkamera ikke koster så mye. – Nei, det er sant, svarte jeg. Men så er ikke dette et vanlig kompaktkamera.

Betjening, søker og skjerm

Har du brukt et nyere Sony-kamera tidligere, er dette kameraet ingen utfordring å bli kjent med. Med tanke på betjening og bruksmønster føles det omtrent som å bruke et Sony RX-kamera, og det er nesten litt uvant å føle at man bruker et kompaktkamera, når man i praksis bruker et kamera myntet mot profesjonelle fotografer. Når det er sagt er det ingenting ved betjeningen eller systemet som ikke oppleves som svært godt og gjennomført, og jeg mener at her har man alt man trenger av funksjoner og muligheter om man er en profesjonell fotograf som ser etter et slikt type kamera i dette segmentet.

Sony RX1 R MK II har en skjerm som gjør jobben, men som ikke skiller seg nevneverdig ut. Foto: Paal Mork-Knutsen.

Kameraet er utstyrt med en relativt tradisjonell LCD-skjerm på 3,2 tommer, som er hengslet i bunn. Dette gjør at skjermen kan svinges ut fra huset, og vinkles enten opp, eller ned. Dette er en relativt vanlig løsning i dag, og vi føler at den fungerer svært godt. Den muliggjør kreativ fotografering, som for eksempel fotografering fra lavere perspektiver uten at man må bøye seg ned for å komponere eller endre utsnitt. Skjermen er ikke trykkfølsom, noe som føles litt rart i en hverdag hvor de fleste skjermer lar seg berøre for utslag. Dette er ingen store greie, men vi kan forstå at noen gjerne ville hatt muligheten til å gjøre endringer gjennom skjermen, enn gjennom meny og knapper.

Den kanskje aller største endringen fra forgjengeren er imidlertid den nye, innebygde sprettoppsøkeren som Sony har utstyrt RX1R MK II med. Vi så den først på Sony RX100 MK III, og ble umiddelbart forelsket. Dette var en av de store ankepunktene mot den første RX1-modellen, for selv om kameraet var svært kompetent sitter det langt inne for enhver ærekjær proff å komponere sine bilder på ekte kompaktkameravis. Selv erfarer jeg at jeg ofte tyr til skjermen når jeg bruker dette kameraet, men når jeg virkelig skal fotografere, da kommer søkeren opp fra hiet sitt. Det er når denne er i bruk at kameraet virkelig skinner. Fordi den er elektronisk kan den brukes til alt skjermen kan brukes til, og er man ute i sterkt sollys kan man fint se på bildene direkte i søkeren etter at man har fotografert. Den gir deg et relativt reellt inntrykk av hvordan bildene vil bli seende ut, og den skaper rett og slett en litt bedre kameraopplevelse. Jeg har brukt større og bedre søkere, men ikke en som man bare kan gjemme rett ned i huset for å spare plass. Dette er en genistrek.

Den elektroniske søkeren er av kameraets største fordeler. Foto: Paal Mork-Knutsen.

I bruk

RX1 R MK II ser kanskje ut som et kompaktkamera, men på innsiden er mer eller mindre alt du trenger nærmest uansett behov. Personlig liker jeg søkeren svært godt, og autofokussystemet er svært godt. Kameraets følgefokus og objektlåsfunksjon fungerer bra, selv om fokus har sine utfordringer i motlys.

Sony har, som seg hør og bør, utstyrt kameraet med egne dedikerte hjul og knapper på de viktigste funksjonene. På denne måten kan man enkelt endre på de aller fleste innstillinger uten å måtte flytte øyet fra søkeren til kameraet. Motstanden i programhjul og eksponeringshjul er godt, selv om det til tider kanskje er litt overdrevent hardt å flytte på.

Når det kommer til knappene på baksiden var det ofte enklere å fjerne kameraet fra ansiktet i stedet for å rote litt i blinde. Skal man gjøre noen endringer her bør man nok løfte kameraet ned, gjøre justeringen for deretter å fortsette fotograferingen. Det samme gjelder fokusknappen, som er plassert på fremsiden av kameraet høyre side. Den er litt vanskelig å finne, og det er også utfordrende å vite hvor mye kraft man må legge på den før den klikker til neste nivå.

En litt spennende finesse med denne modellen, er at Sony har valgt å utstyre kameraet med en sentrallukker. En slik lukker er som oftest plassert i selve objektivet, og ikke i kamerahuset som er vanlig for tradisjonelle lukkere. Sentrallukkeren har de klassiske bladlamellene, og gir en rekke fordeler som mindre vibrasjoner når lukkeren slår, høyere blitssynkronisering (1/1000 sekund) og mindre lyd under eksponeringen. Dette passer svært godt å man brukere kameraet i settinger hvor man ikke ønsker å tiltrekke seg så mye oppmerksomhet, enten det gjelder lyd eller størrelsen på utstyret man benytter.

Vribryteren på fremsiden er rett og slett vanskelig å bruke. Foto: Paal Mork-Knutsen.

Det er tre ting som tidvis plager meg med dette kameraet, og som jeg er litt skuffet over at Sony ikke har klart å løse på en skikkelig måte. Det første er kameraets batterikapasitet. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det klarer jeg ikke å være fornøyd med 220 bilder per lading, etter CIPA-standarden. Det er ingenting, og det oppleves som ingenting. Kameraet er stadig vekk tom for strøm, og jeg tror at enhver fotograf som kjøper dette kameraet vil måtte belage seg på å bytte batterier relativt ofte. Noe som bringer meg over på punkt to: plasseringen av batteriluken og stativfestet. Disse er dessverre plassert så nærme hverandre at det ikke er mulig å åpne luken når kameraet står på et stativ.

Denne løsningen burde vært bedre. Foto: Paal Mork-Knutsen.

Det er kjedelig når batteriets kapasitet er så dårlig. Heldivis kan kameraet lades gjennom micro-USB porten, noe som gjør at man kan lade kameraet nærmest hvor som helst. Ha gjerne en powerbank lett tilgjenglig i veska. Du kommer til å trenge den. Ved siden av batteriet sitter også SD-porten, så sørg for å bruke kort som har god kapasitet. Det er knotete å bytte, og 42 megapiklser krever sitt av lagringskapasitet.

Den siste biten jeg ikke helt klarer å forstå, er hvorfor kameraet ikke er værtettet. Dette bør man kunne forvente av et kamera i denne klassen, og selv mitt RX10, som kostet én tredjedel av prisen, er kraftig værtettet. En profesjonell fotograf bør kunne forvente at kameraet man bruker tåler en viss mengde vann.

Den hemmelige ingrediensen

Selv om kameraet har sine åpenbare utfordringer er det svært lett å bli glad i RX1 R MK II. For det første tar det helt fantastisk flotte bilder. Selv om man ofte sier at det er fotografen som skaper bildene, er det iallfall enkelt å fastslå at RX1 R MK II skal ha sin del av æren om resultatet ser bra ut. Man får rett og slett et svært kompetent og godt verktøy som har alt man forventer i et proffkamera, men til en størrelse som tidligere var forbeholdt begrensede kompaktmodeller. Kamelen man må sluke er en brennvidde som er fullstendig låst, men med 42 megapiklser kan man croppe inn svært mye før det går på bekostning av kvalitet. Det krever at man tenker og planlegger fotograferingen på en annen måte, men etter et par uker med kameraet er det lett å se mulighetene, og ikke begresningene, til RX1 R MK II.  Selv er jeg ikke så veldig begeistret for 35mm brennvidde, men med bruk og tilvenning har jeg tenkt mindre og mindre over dette.

Sony RX1 R MK II er et svært kompetent kamera. Foto: Paal Mork-Knutsen.

Er du på jakt etter et kamera som er minst mulig, og som gir deg mest mulig bildekvalitet, må du opp i Leica M eller Q for å finne noe som matcher RX1 R MK II. Med søkeren har et allerede godt kamera blitt enda bedre, og bildene kan ta pusten fra deg. Men hold deg unna stativer og steder uten strøm. For du kommer til å trenge sistnevnte oftere enn du setter pris på. Husk også at brennvidden er mer eller mindre permanent, så kjenn ditt arbeidsområde. Er dette noe du kan leve med vil RX1 R MK II gi deg alt du trenger, og litt til.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.