Sony RX10 IV

Sonys strategi om å forbedre sine eksisterende kameramodeller har så langt tjent de godt. Nå har RX10 kommet i fjerde utgave, og er kraftig forbedret på innsiden. Men er det verdt å oppgradere fra forrige modell? Vi har tatt en nærmere titt på RX10 MkIV.  

En liten sumobryter

NB! Jeg har tidligere skrevet en omfattende omtale av Sony RX10, som er den første utgaven av denne kameraserien. Selv om kameraet har blitt vesentlig oppgradert gjennom fire utgaver er det svært mange funksjoner som er like. Derfor vil denne omtalen våre noe kortere enn en vanlig omtale. Les omtalen av RX10 her.

For å ha det på det rene: Jeg eier Sony RX10 MkI privat, og det er det mest brukte kameraet jeg noensinne har eid. Det er et kamera jeg kjenner inn og ut, ettersom jeg har brukt det ukentlig i flere år. Det var derfor nesten litt overraskende å plukke opp den fjerde utgaven av kameraet, for ved første øyekast ser de nærmest identiske ut. Men RX10 IV er vesentlig fetere, og har vokst litt både her og der. Det føles nesten som å plukke opp en liten sumobryter når man griper etter kameraet. Det er spesielt grepet som har vokst og som skaper denne litt merkelige opplevelsen.

Når det er sagt vil jeg nesten påstå at dette er en forbedring. RX10s første utgave har et litt smalt grep og føles litt lite i hånden til å være et såpass stort kamera. På den andre siden er nettopp størrelsen til et slikt kamera en del av å arsåken til at man kanskje velger å gå for et kamera som ikke er et systemkamera. Så vil du ha mest mulig kamera i minst mulig kamerahus er nok ikke RX10 MkIV nødvendigvis den beste modellen for deg.

De fire RX10-modellene er åpenbare brødre, men man fikk et markant endring med modell nummer tre i serien. De to første er nesten helt like med unntak av bedre videofunksjoner på modell nummer 2.

Sony valgte imidlertid å gi kameraet en vesentlig oppgradering med modell nummer tre, ved å tredoble brennvidden. I praksis betyr dette at man gikk fra en optisk konstruksjon som ga en brennvidde på 24-200mm f/2.8 til 24-600mm f/2.4-4, omregnet til fullformat.

RX10 MkIV, som er dagens testkamera, er etter hva vi vet tilnærmet identisk med sin forgjenger på utsiden. Men på innsiden har det skjedd mye spennende.

En skikkelig fartsmaskin

Sony RX10 MkIV har nemlig arvet prosessoren til produsentens toppmodell, Sony a9. Dette kameraet er virkelig kongen på fullformatshaugen hva angår hastighet og prosessorkraft og er det råeste kameraet jeg noen gang har testet.

Les også: Omtale: Sony a9

Denne hastigheten merkes også godt på RX10 MkIV. Med hele 24 bilder per sekund kan du være sikker på at du iallfall får nok eksponeringer av motivet ditt, og i motsetningen til modell tre klarer faktisk autofokusen til dagens testmodell å holde følge. Fokus treffer svært godt, også dette et resultat av arvede gener fra nevnte a9. Med hele 315 fasedetekterende fokuspunkter er det sjelden noe problem å få ting skarpt. Til sammenligning har min egen RX10 25 fokuspunkter. Så forskjellen på disse to kameraene er merkbar, for å si det sånn.

Det eneste som kan føles litt tregt, er motoren som endrer brennvidden på kameraet. Dette oppfattes som et kompromiss, fordi denne motoren skal kunne arbeide sømløst ved videoopptak og panoreringer. Derfor tror jeg at videofotografen vil være mer fornøyd med denne motoren enn hva sportsfotografen vil være. Når jeg fotograferer på lange brennvidder foretrekker jeg manuelle zoomobjektiver slik at jeg raskest mulig kan zoome inn på noe som skjer, og ut for å få overblikket. Til slik henger rett og slett ikke RX10 MkIV helt med. På 600mm er det vanskelig å finne referansepunktet man trodde man hadde før man skifter brennvidde. Så her blir det litt valgets kval, og det er noe man bør ta stilling til om man vurderer å kjøpe dette kameraet.

Her er samme utsnitt tatt med 24 mm brennvidde, og på 600 mm.

I bruk

RX10 MkIV er ikke noe lommekamera, det er helt sikkert. Størrelsesmessig ligger det nok midt mellom et innstegsspeilrefleks og en entusiastmodell, men du slipper iallfall å dra med deg ekstra optikk for å dekke alle behov. Jeg merker imidlertid at størrelsen skaper en terskel for meg. Kameraet blir mest med ut når jeg faktisk planlegger å fotografere. Har jeg imidlertid med meg en bag eller sekk, blir det ofte med på tur. Kameraet har svært god byggekvalitet og jeg har aldri vært spesielt bekymret for å legge det ubeskyttet sammen med andre ting.

Hva angår bildekvalitet blir jeg stadig overrasket over hvor god den er på disse modellene. Sony har klart å forberede sin 1″ bildesensor ganske godt siden første utgave av RX10, og den leverer svært gode resultater selv der hvor lyset har gjemt seg bort. Kameraet har også en dybdeskarphet som innbyr til kreative bilder, selv om de fysiske lovene naturligvis begrenser dette noe sammenlignet med et fullformatskamera.

På batterifronten leverer kameraet omtrentlig 370-400 bilder per lading. Det er helt greie tall, men jeg har flere ganger i løpet av testperioden opplevd at kameraet går litt raskt tom for strøm. Heldigvis lades kameraet via USB-porten på siden. Da har man i stort sett alle situasjoner mulighet for litt smålading om behovet er der.

Men MkIII og IV har imidlertid fått en svært etterlengtet oppgradering hva angår strøm. Kameraene kan nemlig brukes selv om kameraet står til lading, noe som åpner for flere smarte løsninger. La meg ta to eksempler.

Når man har koblet til strøm vises dette med et lite ikon øverst til høyre.

Om du vet at du skal ut og fotografere en hel dag, kan du koble til strømbank og ha en lang USB-kabel med deg. Om kameraet er fulladet vil det ikke trekke strøm fra sitt eget batteri før strømbanken er tom. Da får du langt flere bilder før du går tom for batteri. Det er en praktisk løsning om du eksempelvis kan ha strømbanken i en sekk eller i en lomme.

Er du av typen som lager videoproduksjon med et flerkameraoppsett kan du sette filme uten å bekymre deg for at batteriet skal ta slutt i en livesending. En meget smart oppgradering som gjør kamera enda mer funksjonelt.

Oppsummering

Sony RX10 MkIV er et skikkelig Kinderegg. Det kan omtrent brukes til alt. Arbeider du med formidling og kommunikasjon er det nærmest helt optimalt. Man kan ta gode nok bilder til at de fungerer på print i en avis eller på nett, og er man på farten kan bildene tilgjengeliggjøres via wifi og overføres til mobil eller nettbrett.

Ønsker du å intervjue noen i situasjonen du er i, kobler du bare til en ekstern mikrofon og hodetelefoner. Da har du plutselig et habilt reporteroppsett. Skal du sende noe live? Ikke noe problem. Koble kameraet til en mikser via hdmi, sett usb-kabelen i veggen og vips har du et studiekamera med opptaksmulighet for 4K-bilder.

Men fleksibiliteten koster. Med en veiledende utsalgspris på rundt 20 000 kroner er det mye penger for et kompaktkamera. Og er du sportsfotograf eller liker å fotografere raske dyr vil nok kanskje zoommotoren bli for treg for deg. Selv om kameraet er utstyrt med verdens raskeste autofokus.


Diskuter artikkelen

Diskuter denne artikkelen her

Vi har inngått en avtale med Diskusjon.no slik at du nå kan diskutere våre artikler der. Du må ha en konto på diskusjon for å gjøre dette, men det er gratis å få om du ikke allerede har en.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.