Sony a6400 – kameraet som følger øynene

Sony a6400 er mellomklassemodellen som har lånt mye fra Sonys toppmodell, a9. Nå er også øyestyrt autofokus på plass, slik at både selfier og kattebilder skal bli i fokus. Vi har tatt Sonys nye folkemodell i nærmere øyesyn.

Ok. La meg innrømme det først som sist. Jeg er rusten. Sist jeg tok i et kamera som lignet på dagens testmodell, var i 2013. Den gangen het Sonys speilløse hybridsystem NEX, og de satset hardt på å ta markedsandeler fra Nikon og Canon, som ikke hadde fått helt fått fart på sine speilløse systemer. Nye NEX-modeller ble spyttet ut i raskt tempo, og det var ikke helt enkelt som kamerajournalist å holde oversikten over hvilke modeller som kom i hvilken rekkefølge, og hva som skilte de fra hverandre. Mye har skjedd på seks år med tanke på den teknologiske utviklingen i kamerabransjen. Eller har det egentlig det? Når jeg plukker opp a6400 er gjenkjennelsesfaktoren større enn jeg hadde forventet.

Et kjent design

Når jeg pakker ut kameraet får jeg en kraftig følelse av déjà vu. Har ikke jeg testet dette kameraet før? Det virker veldig kjent når jeg holder det i hendene. Etter litt leting i minnebanken og et raskt Google-søk slår det meg hvorfor det føles så kjent. Det ligner usedvanlig mye på Sony NEX-7, som var det aller første Sony-kameraet jeg testet. Selv om akkurat det kameraet er hele åtte år gammelt, er det ikke mye Sony har endret på disse modellene på utsiden. Greit nok. Om noe fungerer etter intensjonen er det ingen grunn til å endre på det.

Sony NEX-7 fra 2011

Sony NEX-7 fra 2011

Sony a6400 fra 2019

F for fartsmonster

Det er kun på utsiden de to modellene er forvekslende like. På innsiden er det nesten natt og dag. Sony a6400 er et svært moderne kamera, som har hatt gleden av å arve mye fra toppmodellen i Sony-universer, nemlig a9. Sistnevnte er det raskeste kameraet jeg noensinne har testet, både hva angår skuddtakt og autofokus. I følge Sony skal a6400 ha verdens raskeste autofokus (en påstand i pressemeldingen), med en fokus som skal kunne fokusere på 0,02 sekund. For å klare dette er kameraet utstyrt med 425 fasedetekterende fokuspunkter fordelt på en 24 megapikslers APS-C bildebrikke.

Les også min test av Sony a9

Det er så raskt at det er vanskelig å gjøre noen konkret måling av autofokusen, og det oppleves som om kameraet ikke har noen forsinkelse overhode når man trykker ned utløseren. Selv kaller Sony funksjonen for “Real-Time tracking”, og det er akkurat slik denne fokusen føles. Når det er sagt kunne Sony for øvrig skilte med 0,05 sekunders autofokus allerede i 2016, og de 0,03 sekundene i forskjell klarer man ikke å merke.

Kameraet klarer å presse ut hele 11 bilder per sekund til bufferen er full, med muligheten til å la kameraet fokusere mellom hver eksponering. Ettersom kameraet ikke har noe speil vil man heller ikke oppleve at søkeren går i svart mellom hvert bilde, slik som på speilrefleksmodeller. Det kan vi like. Den enorme datamengden en slik skuddtakt generer blir håndtert av en helt ny Bionz X prosessor. Denne er også er basert på den prosessoren man finner i a9.

Sony a6400

Sony a6400

I bruk

For å teste kameraet litt i praksis, har jeg tatt det med meg på Tusenfryd. Litt for å føle på hvordan det er å bære på det en hel dag, og litt for å teste det i en hverdagssituasjon.

Kameraet er relativt lite og nett, med en behagelig vekt. Kitobjektivet på 16-50mm f/3.5-5.6 bygger lite ut før det skrur på kameraet, og bidrar i stor grad til at kameraet føles behagelig å dra på. Det har imidlertid sin pris, for det tar litt tid å venne seg til å endre brennvidde elektronisk. Det er en liten forsinkelse om man velger å bruke ringen på objektivet til dette, så de fleste gangene har jeg benyttet meg av skyvebryteren som sitter på objektivets venstre side. Smak og behag, men jeg blir ikke helt komfortabel med denne løsningen.

Er man på familietur til en fornøyelsespark, er det ikke helt utenkelig at man prøver seg på en liten familieselfie. Sony har utstyrt kameraet med en fleksibel skjerm som kan vippes 180 grader opp, slik at man kan komponere bildet før man trykker ned knappen. Kjekt å ha i slike situasjoner, men ikke noe jeg kommer til å bruke til vanlig. Jeg opplevde også en utfordring med denne funksjonen, men det kommer jeg tilbake til litt senere i testen.

Bilde av Speedmonster på Tusenfryd

Det er ikke lett å få et godt utsnitt av en berg- og dalbane som raser forbi, men autofokusen satt i det minste. Foto: Paal Mork-Knutsen

Med skiftende værforhold mellom sol og overskyet, kan det bli vanskelig for et kamera som tross alt ikke vet hva det fotograferer. På Tusenfryd er det mange attraksjoner som beveger seg svært raskt, og dette setter høye krav til fotografen. En ting er at autofokusen treffer godt, men man skal også ha nok lukkertid om man ønsker å fryse bildet helt. Her merket jeg raskt at kameraet og jeg ikke ble helt venner.

Når man setter kameraet i A (Aperture priority mode) setter man blender etter egen preferanse, og så regner kameraet ut resten av eksponeringen for deg. Kameraet setter en lukkertid basert på lysforhold og ISO-følsomhet, og jeg gjetter også at Sony tar høyde for at objektivet jeg bruker er utstyrt med en optiske bildestabilisering for å hjelpe til mot kamerarystelser. Utfordringen med dette er at kameraet vil favorisere en utregning som prioriterer lengre lukkertider, for å unngå for høye ISO-verdier med tanke på bildekvalitet. Det er for så vidt et fornuftig prinsipp, men når man skal fotografere raske motiver må man overstyre dette manuelt for at bildene skal bli skikkelig skarpe. For å få til dette må man sette både blender og lukker manuelt, og la kameraet regne ISO etter dette. Og det var her at undertegnede ble lettere frustrert en rekke ganger.

For å sette lukker- og blenderverdier, må man rulle på hjulet som er plassert øverst til høyre på kamerahuset, og på et senterhjul som er plassert på kameraets bakside, til høyre for LCD-skjermen. Vanligvis liker jeg å justere disse i én bevegelse, men på a6400 må man bruke tommelen for å justere først det ene hjulet, så det andre. Ettersom tommelen heller ikke hviler naturlig på noen av hjulene, måtte den flyttes en tredje gang før man kunne holde kameraet stødig etter justeringer, og dette oppleves som ganske knotete. I tillegg er det en litt unaturlig bevegelse, så flere ganger måtte jeg tenke meg om før jeg husket hvor hjulene var plassert. Det hadde vært mye mer hensiktsmessig at et av hjulene var plassert et annet sted.

God på video

De siste årene har forskjellene mellom videokameraer og stillbildekameraer blitt nærmest visket ut, og ser man på hva Sony har valgt å utstyre a6400 med på videofronten, skjønner man hvorfor Sony markedsfører dette kameraet mot videobloggere.

På plass er 4K video med 30 bilder per sekund, eller inntil 120 bilder per sekund ved full-HD oppløsning i XAVC S format. Kameraet har micro HDMI utgang og micro USB inngang, samt minijack med strøm til mikrofon. Jeg skulle helst hatt minijack utgang også, slik at man kan overvåke lyden under opptak, men her må man stole på lydnivåene man kan få opp på skjermen.

Som nevnt tidligere kan skjermen vippes 180 grader opp, slik at man kan se utsnitt og fokus når man skal fotografere eller filme seg selv. Jeg antar at Sony har tenkt at dette er en praktisk funksjon for videobloggere, men videobloggere krever samtidig profesjonell lyd på opptakene sine. a6400 er både utstyrt med nevnte jackinngang, men også med en multikontakt i blitsskoen, som gjør at man kan bruke Sonys egen XLR adapter (XLR-K2M som er avbildet under) til profesjonelle lydopptak om man ønsker.

Pressebilde: Sony

Problemet er at uansett hva slags mikrofon du ønsker å montere i blitsskoen, så vil den blokkere for skjermen om du skal bruke den i selfie-modus. Man må derfor velge om man skal ha god lyd, eller muligheten til å se seg selv. En tredje løsning er selvfølgelig å plassere mikrofonen på et ekstern stativ ved siden av kameraet, men dette er en knotete løsning jeg ikke ser for meg at mange vil velge.

Selv har jeg brukt kameraet i jobbens vanlige videostreamrigg, og her fungerer a6400 utmerket. Med en overgang fra micro HDMI til vanlig HDMI-utgang, kan man koble kameraet direkte til en bildemikser og bruke det i en profesjonell videoproduksjon. Ved å koble til en micro USB-kabel til kameraet som man plugger i en stikkontakt, vil man heller ikke oppleve utfordringene med batteridrevne enheter som skal brukes over tid. Her er a6400 helt på høyde med profesjonelle videokameraer med sin store bildebrikke og mulighet for å brukes mens det er koblet til strøm. Med et CIPA-tall på rundt 410 bilder per lading er det veldig greit å ikke måtte ha haugevis med eksterne batterier for å kunne bruke kameraet over en lengre periode.

Oppsummering

Etter en måned med Sony a6400 er dommen klar. Dette er et svært kapabelt kamera, som har arvet mye bra fra flaggskipet a9. I praksis får du funksjoner fra et kamera til 40 000 kroner til en fjerdedel av prisen. Jeg har latt meg imponere over hastigheter og autofokus, men jeg føler samtidig at vi har kommet til et nivå nå hvor det ikke er så interessant lenger at kameraer kan fokusere på 0,05 eller 0,02 sekund. Det er uansett raskt nok. Da må man heller tilby noe annet.

En liten ting jeg gjerne kunne ønsket å ha på a6400, er en USB-C kontakt. Sony har allerede tatt steget over til USB-C med a7R III, som brukes til både lading og til dataoverføring til Mac/PC. Med raskere overføringshastighet og muligheten til å overføre bilder direkte til for eksempel iPad Pro, mener jeg at det hadde vært en spennende nyhet på a6400.

I prisklassen rundt 10 000 kroner er det mange gode modeller å velge mellom. Er du på jakt etter et APS-C kamera, er det vanskelig å ikke anbefale dagens testmodell. Spesielt om du skal bruke det både til foto og video. Da er a6400 en god løsning som takler både sportsfotografering og livestreaming i en større videoproduksjon uten nevneverdige problemer. Men om det er min anbefaling til videobloggere? Her er jeg ikke så sikker. I mine øyne ligger ikke kameraets styrker her. De færreste trenger 4K-oppløsning, slow motion-bilderater eller automatiske timelapsefunksjoner direkte i kameraet til dette formålet. Så er du på jakt etter et nytt kamera til videobloggen din ville jeg kanskje valgt en annen modell.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.