Guide: Slik lager vi podcastene våre

Hva skal egentlig til for å lage en podcast?

Hvis du har fulgt med en stund her på f32.no så har du sett at vi har begynt med podcasts hvor vi slarver i vei om litt av hvert – mye av det er fotorelevant, men ikke alt. Avhengig av hva vi kunne om lyd og video fra før har dette vært en lærerik opplevelse for noen av oss, og plankekjøring for andre.

Uansett hadde det vært OK med en guide på forhånd, så derfor tenke vi at vi kunne lage en.

Her er med andre ord de erfaringene vi gjorde oss i forbindelse med forberedelser og oppstart av podcasts på f32.no, hvilke feil vi gjorde, hvilke løsninger vi fant, og hva vi endte opp med å velge av utstyr og teknikker.

Studio

Det første man trenger for å spille inn podcasts er et sted å gjøre det, og skal man spille inn video såvel som lyd må man ha infrastrukturen på plass.

Heldigvis har vi et studio tilgjengelig, så lokaler hadde vi grei tilgang på. Omtrent midt i Oslo sentrum er det også, så det er enkelt og greit for de fleste gjester å komme seg dit.

Møblementet i de lokalene er imidlertid litt mer begrenset. Vi har kun ett eneste bord, og et varierende utvalg stoler og krakker. Vi hadde hele tiden planer om å ta opp video, og med kun ett kamera måtte vi nødvendigvis gjøre det slik at alle sitter på samme side av bordet. Bordet er heldigvis stort nok, men et stort rundt bord kunne nok kanskje fungert bedre, selv om vi kun kunne bruke litt over halvparten av det.

Lyd

Som et resultat av bordet og begrensningene på hvordan vi kan benytte det, kan vi ikke bruke en enkel mikrofon for å dekke lyd fra alle deltagerene. Fordi avstanden til mikrofonen ville variert, ville også lydnivået vært høyst variabelt om vi gjorde det på den måten.

Vi falt derfor ned på å bruke kablede mygger, en per deltager. Lydopptageren vi endte med å kjøpe var en Zoom H5, en fin liten batteridrevet oppgaver med fire kanaler. Denne har vi skrevet noen ord om før. I utgangspunktet er den nok for vår bruk, trodde vi, men etter innkjøpet viste det seg at det nok ikke holdt helt stikk likevel. Hvis vi er tre stykker og en gjest, for eksempel, ville vi slite med en kanal for lite, fordi H5’n har to XLR-kontakter pluss en minijack mic-inngang. Vi kjøpte derfor et ekstra EXH-6-hode til H5’n, som i stedet ville gi oss totalt fire XLR-kontakter og dermed nok. Vel, ikke helt, viste det seg. XLR-kontaktene i EXH-6 støtter nemlig ikke fantomstrøm, så mikrofoner som ikke har eget batteri fungerer dermed ikke så bra i dem.

Løsningen ble til slutt å kjøpe en Zoom H6, en litt større og mer avansert modell som har hele fire XLR-kontakter innebygget, og dermed nok. i tillegg kan vi om nødvendig bruke et ekstrahode – som f.eks EXH-6 – om vi skulle få bruk for det. På toppen av det hele har vi da også H5 tilgjengelig i tillegg dersom vi skulle trenge endra flere kanaler. Hver kanal lagres som en egen lydfil, så med disse to lydopptagerne kan vi til sammen ta opp et stort antall lydkanaler og så synkronisere og mikse dem sammen i ettertid, om vi må.

Zoom H5 til venstre, H6 til høyre.
Merk at størrelsesforskjellen mellom dem er mindre enn på bildet.

Myggene vi bruker er av det billige slaget – faktisk kostet de i underkant av 70 kroner for ti stykker, inkludert frakt fra Kina. Det tok en liten evighet, men de kom fram og de gjør jobben. Hittil har vi bare funnet en av dem som ikke funker. Myggene har forresten også minijack, så vi bruker en overgang til XLR for å kunne bruke dem i Zoom H6’n. Slike overganger koster litt under hundrelappen per stykk i Norge, men kan sikkert skaffes billigere fra ebay. Så god tid hadde vi imidlertid ikke.

Vi kjøpte forøvrig også noen dyrere mygger som nok er bedre enn disse, men det viste seg da de kom frem at de er utstyrt med iPhone-plugg og dermed trenger overgang for å kunne brukes med overgangene våre. Ooops. Vi har også noen mer normale mikrofoner som kan kobles rett i XLR-inngangene, men siden vi ennå ikke har fått anskaffet bordstativer til disse har vi ikke tatt dem i bruk ennå.

For å kunne høre hvor bra lyden er fra H6’n til enhver tid har vi koblet til en Behringer Microamp HA400 hodetelefonforsterker som gir oss fire individuelt justerbare hodetelefonutganger. i den igjen kobler vi våre respektive hodetelefoner. Vi bruker vanligvis våre egne, men har to-tre ekstra liggende i tilfelle, og til gjester som ikke kan ta med sine egne.

Behringer HA400

På toppen av dette kommer en stabel med kabler for å forlenge hodetelefonkabler som er for korte, koble hodetelefonforsterkeren til opptageren, og eventuelt koble til en ekstra mikrofon på kameraet, om det behovet skulle oppstå.

Lys

Studioet vårt har store vinduer og ganske bra med naturlig lys, men ikke nå i vinterhalvåret, siden vi alle har dagjobber og dermed må spille inn på kveldstid når det er mørkt. Heldigvis slipper vi å investere i dedikerte videolamper, siden studioet allerede er utstyrt med en del stillsfotolamper an ulike slag. i tillegg til den vanlige blitzfunksjonen har disse et regulerbart modelleringslys som ikke blinker med står på konstant. Det er regulerbart, og har en fargetemperatur som passer bra. Med en stor softbox på hver klarer vi oss med to stykker av disse. En Sekonic L-308B lysmåler gjør nytten for å sikre at lyset blir jevnt.

Dessverre blir lampene ganske varme av å stå på i flere timer mens vi gjør opptak, og for å takle dette har de kjølevifter. Ganske hissige kjølevifter, dersom de finner det for godt. Disse høres godt på opptakene dersom vi ikke er nøye med lyden, og er enda en grunn til at vi til slutt valgte å gå for løsningen med myggene.

Video

De første prøveopptakene våre ble gjort med et Sony RX10, et allsidig og bra kamera som selvsagt også kan ta opp video i bra kvalitet. Dessverre blir det store mengder data av slikt, og ikke bare deler kameraet opptaket opp i individuelle filer på 2 GB stykket, det avslutter også opptaket automatisk etter 29 minutter og 59 sekunder. Dette er ting vi helst ville slippe å forholde oss til i etterbehandlingen, så da vi skulle ta opp episoder som skulle vises valgte vi i stedet å låne et videokamera fra Canon. Det fungerte i og for seg greit, men optikken hadde dårligere blender enn Sony RX10, og vi måtte derfor sku opp ISO-innstillingene en del for å få samme eksponering. Lampene var allerede på max. Når bildebrikken i tillegg er forholdsvis liten, resulterer slikt i en del mere støy enn vi helst ville ha.

Etter de første tre episodene valgte vi derfor i stedet å benytte et 5D Mark IV med et Sigma 35 mm Art-objektiv, med en største blender på f/1.4. Det tar knekken på problemene med bildestøy og eksponering, men gjeninnfører problemene med oppdelte filer. Det vil si, dersom man tar opp på et CF-kort formatert med ExFAT, vil kameraet ikke dele opptaket i filer på 2GB stykket. Grensen på 29 minutter og 59 sekunder består imidlertid, men dette mente vi at vi uansett skulle klare å holde oss innenfor.

Hvor feil vi tok skal du få se i episode 6.

Canon EOS 5D Mark IV

Etterbehandling

Ettebehandlingen er forholdsvis grei. Vi mikser først sammen alle lydsporene til ett enkelt opptak, og konverterer det til mp3-format Adobe Audition. Dette importeres så inn i videoopptaket i Adobe Premiere, og synkroniseres til videoopptaket. Kameraets eget lydspor kan ofte gjøre dette enklere. Det siste vi gjør er så å fjerne kameraets lydspor og legge på intro og outro, før vi eksporterer den ferdige videoen og i samme slengen komprimerer det til passe størrelse. Vi forsøker å holde oss til omtrent 50 megabyte per minutt, eller deromkring.


Du finner alle podcastene våre i arkivet vårt, og YouTube-kanalen vår finner du her.

Diskuter artikkelen

Diskuter denne artikkelen her

Vi har inngått en avtale med Diskusjon.no slik at du nå kan diskutere våre artikler der. Du må ha en konto på diskusjon for å gjøre dette, men det er gratis å få om du ikke allerede har en. I dette underforumet kan du diskutere f32.no-artikler.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.