Se lesernes bilder fra januar og februar


Januar er for lengst passert i det fjerne, og februar har også avgått ved døden, men bildene fra årets første måneder består. Velkommen til første artikkel i vår nye serie der vi gjennomgår innsendte brukerbilder fra månedene som gikk.

Dessverre ble vi en del forsinket med denne artikkelen, faktisk så mye at det ble tydelig at vi fikk alt for få bilder fra februar til å kunne lage en egen februarartikkel, så vi ble nødt til å slå sammen januar og februar og la dem dele artikkel. Om vi må gjøre det neste gang også vil komme an på hvor mange bilder vi får innsendt.

Du har ennå tid til å sende oss dine bilder for neste artikkel i serien, hvor vi gjennomgår lesernes bilder fra mars – og kanskje april. Det kan du gjøre med skjemaet i bunnen av denne artikkelen.


Tom Simonsen

Tom Simonsen

Vi begynner med dette bildet fra vår gamle kjenning Tom Simonsen. Et vakkert snølandskap og en trollsk og hi-key stemning gir en egen følelse, og et blikk som flakker fra tre til tre i jakten på et fast blikkfang skaper en uro som redder bildet fra å bare være vakkert, men uinteressant.

For undertegnede går det faktisk en god stund før jeg oppdager skikkelsen bak snøhaugen til venstre, og når det først er gjort lurer jeg på hvorfor skikkelsen ikke er plassert på det opplagte stedet i åpningen mellom trærne, mer sentralt i bildet. Dette skaper ytterligere uro og spenning i bildet, men snøhaugen og mangelen på farge i skikkelsen gjør at det ikke funker helt optimalt.

Likevel, et spennende bilde som kunne vært vakkert men litt kjedelig, men som i stedet blir trolsk og litt skummelt.

Jørgen Sørheim

Jørgen Sørheim

Dette bildet av Jørgen Sørheim har også noe spesielt ved seg. Det er ikke vanskelig å se hva han har gjort: Snudd det opp-ned. Men det er heller ikke poenget. Poenget er at han ved et så enkelt grep leker med hvordan vi oppfatter og gjenkjenner ting, og former vårt bilde av virkeligheten. Ved å snu bildet har han endret et ganske uinteressant bilde av et frossent vann til noe som ser ut som landskap og himmel på en fremmed planet.

At et så til de grader enkelt grep kan gjøre et bilde så mye mer spennende er temmelig interessant, men jeg savner litt at han ikke har tatt konseptet ett hakk videre. Som nevnt er det raskt gjort å skjønne hva han har gjort, men hva om det i bildet var noe som sådde tvil om det igjen? En liten figur eller noe som plutselig indikerte det motsatte, slik at man ble litt i tvil igjen etterpå? Gjort riktig tror jeg det kunne introdusert spenningen som hadde kunnet løfte dette bildet, og de andre han sendte inn, til et nytt og enda mer spennende nivå.

Roar Eriksen

Roar Eriksen

Fra et bilde med spenninger til et som praktisk talt er Zen-altig i sin ro. Her er det masser av detaljer, men de er gjengitt slik i bildet at man stadig finner nye sider ved det. Bildet får ytterligere dybde for hver gang jeg ser på det, og nye spørsmål dukker opp. Hva er strukturene i forgrunnen, for eksempel? Snøfonner eller bølger? Eller noe annet? Er det skyer, regn eller snøyføyk som driver over horisonten? Og hva er landet i bakgrunnen, til venstre, som jeg først oppdaget fjerde gangen jeg så på bildet?

Man kunne her argumentert med at bildet trenger et blikkfang, men det er jeg uenig i. Dette bildets styrke er nettopp den nøye balanserte roen mellom den tilsynelatende mangelen på blikkfang, og de ulike detaljene man etter hvert legger merke til. Hadde bildet hatt et blikkfang som stakk ut, det være seg en skikkelse i horisonten eller en fugl på himmelen, for eksempel, hadde det bidratt til å forklare bildet, fremfor å la seerens tanker slippe til og spille fritt. Bildet ville blitt ufarliggjort. Alle som lager skrekkfilm av en viss kvalitet vet utmerket godt at et monster man ikke ser er langt mer skremmende enn ett man ser klart som dagen. Se bare på Alien, for eksmepel. Det samme prinsippet gjelder for mange former for fotografi.

Jorun Tharaldsen

Jorun Tharaldsen

Fra øyensynlig intet blikkfang, til et bilde som kun dreier seg om blikkfanget. Eller gjør det det? Slik jeg ser det er dette et svært lovende bilde som ennå ikke er helt ferdig. Soppene, som er blikkfang og hovedmotiv, er svært så vakre, men mangler litt glød for å virkelig ta av som motiv. Her kunne det vært verdt å forsiktig børste av planterestene som lå på toppen av dem, og se om man kunne få til en lysstripe som lyser dem opp slik at de nesten gløder. Uansett om det gjøres ved hjelp av tålmodighet, kunstig belysning eller Photoshop, så må man være forsiktig så man ikke overdriver.

Det lille bladet nede til venstre er også litt for lyst, slik at det ender opp med å slåss litt med soppene om oppmerksomheten. Det vinner ikke, til det er soppene for klare og delikate, men bildet som helhet hadde nok tjent litt på å dempe eksponeringen akkurat der.

Frank Emil Østborg

Frank Emil Østborg

Nå er det mulig undertegnede er miljøskadd av å ha sett for mange postapokalyptiske filmer, spilt for mange postapokalyptiske spill, og lest for mange postapokalyptiske bøker, men det er altså vibbene jeg får fra dette bildet. Snøen, fargene, bakgrunnen, omgivelsene, den skitne og alt for store kjeledressen, og jentas ansiktsuttrykk er alle ting som gir meg den følelsen. Det at hun verken smiler eller ser i kamera understreker stundens alvor, og gjør at jeg sitter igjen med en masse spørsmål. Hvem er hun? Hvor er de voksne? (tatt av zombier, kanskje?), hva ser hun på? Og så videre.

Dette er ikke et portrett av barnebarnet som egner seg på bestemors stuevegg, men et interessant bilde med indre spenning er det absolutt. Kanskje det er første i en serie som forteller en fiktiv historie, også?

Petter-Helge Hareide

Petter-Helge Hareide

Dette bildet må jeg innrømme at jeg er veldig i tvil om. På den ene side er det ikke spesielt interessant som motiv. Skum, sol, himmel og fjæresteiner. Men så er det dette skummet da. Jo mer jeg ser på det begynner jeg å tenke på skyer og varmluftsballonger, og før jeg vet hva som har skjedde drømmer jeg meg bort og tenker på en tåkefyllt dal med varmluftsballoonger som kappflyr gjennom og over den.

Anders Wesnes

Anders Wesnes

Nordlys er i slaget for tiden, og det er slettes ikke rart når bilder så vakre som dette til stadighet dukker opp. Nordlys-artiklene er noe av de desidert mest leste stoffet på Visitnorway.com, men motivet er ennå ikke oppbrukt. Langt derifra.

Undertegnede har sikkert sett flere nordlysbilder enn de aller fleste, men jeg er ennå ikke lei av bilder av dette motivet – kanskje delvis fordi slike bilder som dette en gang i blant dukker opp.

John Petter Nordbø

John Petter Nordbø

Fra kalde utendørsnetter til varme loftsrom. Første svarthvittbilde ut denne gangen kommer fra John Petter Nordbø som viser noe som ser ut som en bandøvring hjemme i loftsstuen. Bildet i seg selv er bra, og funker godt, men jeg merker at jeg savner resten av serien. Dette er et bilde som funker greit nok i seg selv, men som kunne fungert fremragende sammen med andre bilder som forteller en historie sammen. Årsaken til dette kan utmerket godt være at bildet er i svarthvitt, som jo er det klassiske for reportasjefoto.

Svein M Mortensen

Svein M Mortensen

Dette bildet har jeg ikke så mye å si om, annet enn at det er et vakkert fjordlandskap. Samme fotograf sendte oss flere bilder, men dette var det helt klart beste, med det mest interessante landskapet og den beste dybdefølelsen.

Flere av bildene vi har valgt ut denne gangen kunne hatt godt av et bløikkfang, mens andre ikke trenger det. Dette er et eksempel på et bilde som kunne hatt godt av det for noen formal, men ikke for andre. Uten et blikk fang signaliserer det en ro over det fredfulle landskapet som sier mer om landskapet enn tidspunktet bildet ble tatt på. Et blikkfang som f.eks en båt i forgrunnen, ville derimot tatt fokuset bort fra det og lagt det et helt annet sted, og vinkle bildet mer mot hvordan mennesker lever i det samme landskapet.

Ul-Juhan Partapuoli

Ul-Juhan Partapuoli

Neste bilde ut er et bilde som helt klart trenger et blikkfang. Lys, skygge, tonalitet og så videre er alt veldig interessant og bra her, men selv om bildet har stemning så det holder, mangler det et emne. Se for deg hvordan bildet kunne endret karakter fullstendig dersom man i tillegg til bildet slik det er nå, kunne se følgende i lyskjeglen fra lyktestolpen:

  • En ung dame med rød kappe med hette, og en kurv på armen, og som ser seg nervøst over skulderen.
  • En mann med frakk og hatt som står lent mot lyktestolpen og røyker en sigarett.
  • En moped på vei nedover stien, men snøen sprutende fra bakhjulet.
  • En skikkelse liggende på bakken, tilsynelatende livløs.
  • En rev som har stoppet med nesen i været.
Ole G. Eidsheim

Ole G. Eidsheim

Også dette bildet trenger et blikkfang. En skikkelse, en hund, en henslengt sykkel, hva som helst, for å få historien i gang. Når det står alene som nå formidler det en interessant stemning, men det stopper der, og kunne vært så mye mer spennende.

Det samme gjelder siste bilde ut for danne gang, fra samme fotograf. Også dette bildet har en slags stemning, men forestill deg at en skikkelse går der nede, med kragen godt trukket bopp rundt halsen og hendene godt nede i lommene. Spørsmålene og spenningen melder seg med en gang. Hvem er han? Hva gjør han der? Er han en sliten banevokter på vet hjem til kone, middag og dagsrevyen, eller er han en uteligger som forsøker å finne seg et sted å ikke fryse ihjel for natten?

Folketomme steder har en klar fascinasjon, rett og slett fordi det ikke er så ofte vi ser et fullst5endig aktivitetsløst område av denne typen. Men kontraster blir ofte bedre og tydeligere dersom man kan vise begge deller, og ikke bare la den ene delen sitte i publikums fantasji.

Ole G. Eidsheim

Ole G. Eidsheim


NB!

Den gamle opplastingsløsningen er nå stengt, og erstattet av et dedikert underforum som du finner her.


Det med liten skrift

Nei, vi har ingen husadvokat som har sett over dette, men noen forbehold må vi ta, så for å si det så klart og utvetydig vi kan:

  • Du kan bare delta med et bilde du har tatt selv. Er du ikke opphavsmannen bak bilder du poster her, risikerer du både straffeforfølgelse og sivil erstatningssak, for ikke å snakke om sanksjoner fra f32.no, dvs du vil miste retten til å bruke våre tjenester og delta i ting vi organiserer.
  • Du kan delta med så mange bilder du vil, men har vi skrevet om et bilde før, vil det ikke bli omtalt igjen, med mindre redaksjonen mener det er en god grunn til det. Vær også snill å ikke delta med hele bildedatabasen din. Hold deg til et lite og representativt utvalg. Vi betaler for lagringsplassen på f32 av egen lomme, og å drukne oss i bilder er en god måte å gi tjenesten nådestøtet på.
  • Bildet må være tatt i den måneden det gjelder. Hva er vitsen med å lure deg selv og alle andre ved å sende inn bilder fra en annen måned enn den det gjelder? Nei, nettopp, så ikke gjør det, er du snill.
  • Vi forbeholder oss retten til å bruke bildene, men bare de vi omtaler, og bare for å promotere siden, tjenesten, eller andre aspekter av f32.no. Bilder som ikke omtales i en artikkel, vil bli slettet fra vår server. Uansett, har du sendt oss et bilde du ikke vil ha på siden (av en eller annen merkelig grunn), send oss en epost så ser vi hva vi kan få til.
  • Du må delta med fullt navn, så vær snill og legge det inn i riktig felt. Bilder med åpenbart falske navn vil ikke bli omtalt.
  • Vi registrerer ikke epostadressen din, så vil du komme i kontakt med oss er det du som må sende oss en melding, enten per epost eller via kommentarfeltet under artikkelen.
  • Send bildene i riktig størrelse – ikke for store og ikke for små – det vil si at de bør være minst 1000 piksler i bredden. De kan gjerne være mer, men det har ingen hensikt å sende oss gigantbilder på ørten megapiksler. Send helst JPG-filer med sRGB-fargerom, og pass på at du ikke komprimerer filene for mye. Om du inkluderer EXIF eller ikke er helt opp til deg.
  • Husk at filnavn er viktig, så skriv dem gjerne slik vi beskriver her. Husk også på å ikke bruke mellomrom eller æøå i filnavn.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.

8 thoughts on “Se lesernes bilder fra januar og februar

  1. Utrolig kjekt at denne typen aktivitet er opp å går igjen!! Et flott knippe bilder, og gode kommentarer til bildene i fra noen som kan dette med fotokritikk! Fortsett slik dere, så blir dette veldig bra.

    Med høyere aktivitet så vil også mengden med bilder også øke med tiden, men det er vel ingenting som heter «fri lunsj» så dere må nok jobbe en del for å få opp bevisstheten hos andre brukere om siden deres! 🙂

  2. Grei presentasjon, det! 🙂
    Alltids noe å hente i slike artikler… 😉

    PS!
    Kanskje litt dumt å “gjemme” invitasjonen for opplasting av mars-bilder i denne oppsummeringsartikkelen…, eller…?

    • Ja, vi skal se om vi får en bedre løsning på det, f.eks en permanent side for opplasting av bilder til denne serien. Vi skal også lage en arkivside som gjør det enklere å finne tidligere artikler av denne typen.

  3. Kult å få med et bilde i dette gode selskapet, ble jo forsidebilde til og med….

    Personlig er vintertid litt dvaletid, men regner med å få opp både lysten og “produksjon” etterhvert som snøen forsvinner.

  4. Interessant så forskjellig man kan se ting. Selv synes jeg Eidsheims stasjonsbilde er det klart beste her. Alle de tingene du etterlyser, Are, synes jeg ville gjort det kjedeligere. Men det er nok fordi jeg ikke er interessert i at bilder skal fortelle historier. Jeg foretrekker poesi fremfor prosa i fotografiet. Eller stemninger fremfor fortellinger, om du vil .

Leave a Reply