Retroomtale – Canon EOS 30V Date

Canons siste filmmodell for entusiaster

I år er det 10 år siden Canon lanserte sitt siste 35 mm entusiastkamera, Canon EOS 30V. Vi feirer jubileet ved å ta en titt på kameraet som var Canons siste krampetrekning før den digitale revolusjonen revitalisere fotobransjen.

Da Canon lanserte 30V i april 2004 hadde de allerede lansert flere digitale modeller. Det digitale motstykket til 30V var Canon EOS 10D, som Canon hadde lansert året før. 10D markerte starten på Canons populære entusiastserie, som i dag ledes an av toppmodellen Canon EOS 70D.

En av de største forskjellene på 30V og 10D er designet, hvor sistnevnte har et mer moderne og renskåret design, et kjennetegn ved de digitale modellene til produsenten. 10D er utstyrt med en 6 megapiksler bildebrikke drevet av den aller første digit-prosessoren. Andre kjennetegn er 7-punkters autofokussystem og manglende støtte for Canons EF-S optikk. Det var nemlig ikke lansert ennå.

Et revolusjonerende autofokussystem

Men tilbake til 30V. Kameraet tok over etter EOS 30, og sammen med en mindre forbedredring i form av autofokussystemet som kameraet arvet fra 10D, er det spesielt støtte for E-TTl blitsstyring som skiller kameraet fra forgjengeren. Kameraet er også kjent for å være det aller siste som hadde øyestyrt autofokus, en funksjon Canon ikke har valgt å implementere på de digitale kameraene. I praksis skulle kameraet klare å måle hvor pupillen så, og deretter velge det autofokuspunktet som lå nærmest. Hvordan dette faktisk fungerer i praksis kommer vi tilbake til litt senere i denne omtalen.


Selve kamerahuset er bygget i plast, og mangler den er velkjente magnesiumen man vanligvis finner i kameraer i denne klassen. Designmessig er det relativt hardt og kantete, noe som gir det et særpreget utseende som skiller det fra sine digitale søsken.

Kameraet har også relativt mange knapper, noe som er naturlig ettersom man ikke gjøre endringer i funksjoner via noen meny. For de som har fotografert med Canons modeller tidligere vil nok kjenne seg noe igjen, selv om enkelte ting står plassert på litt uvante plasser. Det meste kan nås med fingrene om man holder kameraet på riktig måte, og alt i alt blir det ganske logisk når man blir kjent med kameraet.

Med unntak av baksiden, som skiller seg fra digitale modeller med sitt fravær av en LCD-skjerm, er det kameraets topplate som kanskje skiller seg mest fra dagens digitale modeller. På venstre side finner man programhjulet, som også brukes til å skru kameraet av og på. Det finnes i tillegg en vippebryter som er merket “on/off” på baksiden, men denne bryteren har samme funksjon som “lock”-bryteren på baksiden på eksempelvis 60D og 7D. Man skrur derfor av kameraet ved å vri programhjulet til “off”, noe som utløser en liten lås som må presses inn for å få skrudd kameraet på igjen. Praktisk for å hindre at man utilsiktet tar bilder.

På topplaten finner man også en skrubryter som som styres av tommelen. Denne skrubryteren endrer innstillingene til autofokusen, fra enkeltfokus til følgefokus og servofokus. På moderne speilreflekskameraer er denne funksjonen redusert til en liten knapp på toppen av LCD-skjermen, men Canon mente altså at dette var så viktig at det fikk sin egen bryter på 30V. Over denne bryteren finner man bryteren som regulerer den øyestyrte autofokusen.

Se – og fokuser

Den øyestyrte autofokusen fungerer slik at kameraet fokuserer på det fokuspunktet som øye fokuserer på. Første gang man aktiverer denne autofokusen må systemet kalibreres. Man følger en guide hvor man må se på det øyefokuspunktet som lyser rødt, for deretter å trykke utløserknappen halvveis ned. Da skifter kamera punkt, og prosessen gjentas til man har vært igjennom alle punktene. Om man ønsker at autofokusen skal styres av øyet når kameraet holdes vertikalt må man også kjøre en kalibrering mens kameraet holdes i portrettmodus. Når dette er gjort er autofokusen klar til å styres med øyet.

Canon-30v-topp

Det hele fungerer overraskende bra, og det fremstår som svært forunderlig at Canon ikke har valgt å implementere denne løsningen på moderne, digitale modeller. For å være sikker på at autofokusen skal treffe riktig pleier undertegnede å bare benytte seg av senterpunktet under fotografering. På den måten vil man alltid vite hvor kameraet fokuserer, men man må ofte rekomponere bildet etter at fokus er satt. Med 30V ser man bare på det fokuspunktet man ønsker å benytte, trykker ned utløserknappen og kameraet fokuserer rett. Man kan også kalibrere systemet flere ganger, for å trene opp kameraet til å kjenne igjen øyet under vanskelige forhold. Per i dag har vi ikke opplevd at det har vært noe problem, og vi er svært fornøyd med hvordan det hele fungerer.

Film – på en veldig enkel måte

I motsetning til eldre filmbaserte speilrefleksmodeller er EOS 30v utstyrt med automatisk filmopptrekk. Det gjør at kameraet trenger to batterier av typen CR123A. Dette er små 3 volts batterier, og de er ikke så veldig enkle å få tak i. Man får imidlertid kjøpt en to-pack med batterier på Clas Ohlson for 59 kroner, og det kan være greit å kjøpe inn noen pakker bare for å ha det liggende. Nå skal imidlertid kameraet klare godt over 140 ruller med film før batteriene begynner å svikte, men blir kameraet liggende en stund vil det uansett tære på batteriene.

Med automatisk filmopptrekk er det svært enkelt å sette inn en filmrull i kameraet, og når man lukker igjen bakluken vil kameraet starte med å trekke opp filmen til første eksponering er klar. Man får samtidig vite i displayet hvor mange eksponeringer man har tatt, slik at man vet hvor mange bilder man har igjen.

30V back

På baksiden av kameraet finner man tilbakespolingsknappen som man trykker på når man har nådd maks antall eksponeringer på rullen. Er man usikker på hvor mange bilder man har tilgjengelig kan man lese av dette via en liten luke som viser teknisk informasjon om filmrullen. Her står det også oppgitt ISO-verdi om man ikke husker hva slags lysfølsomhet filmen har. Det er for så vidt ikke så nøye, da kameraet bruker en infrarød sensor til å lese ISO-verdien, og dermed gir fotograften korrekt eksponering av filmen med blender- og lukkertall.

Baksiden av 30V gir oss også tilgang til det velk jente rullehjulet som finnes på samtlige av Canons entusiastmodeller, som lar fotografen justere enten lukker- eller blenderverdier. På vårt eksemplar finner man også innstillingsknappene for å printe dato direkte på bildene. At dette er en funksjon som krevde en helt egen modell er egentlig helt uforståelig for oss, men hvis du er av typen som liker å ha datoen trykket med digitale tall på bildene dine kunne du altså få til det med dette kameraet.

Mye likt og mye forskjellig

Alt i alt er det mye vi nikker anerkjennende ved når vi plukker opp denne retroskatten. Det er svært mye ved 30V som minner om dagens digitale modeller, noe som gjør det svært enkelt å bruke selv for en som aldri har skutt en eneste filmrull på et Canon speilrefleks før. Rent fototeknisk er det imidlertid nesten umulig å merke at man fotograferer med et analogt kamera, og EOS 30V er så avansert at man stort sett kan la kameraet ta seg av eksponeringen. Blender- og lukkertider justeres digitalt på lik linje som de digitale modellene, og det eneste man må tenkte på, er at filmens ISO-verdi er fast. Man må derfor velge film etter hva man skal fotografere. Er du på jakt etter et analogt kamera for å lære deg grunnleggende fotografering, er det nok kanskje bedre å velge en eldre modell som ikke er utstyrt med så mange hjelpemidler som EOS 30v. Har du fått litt lyst til å lære mer om analog fotografering og ønsker du å lære mer om hvorfor man bør fotografere med analoge kameraer, anbefaler jeg at du tar en titt på lenken under.

Les også: Hvorfor bør du fotografere analogt?

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

Leave a Reply