Pentax K-1 er fotografenes kamera

Pentax har en markedsandel på kun noen få prosent, og det er synd, for med K-1 har de gitt verden et fotoverktøy av de sjeldne. K-1 er et kamera som fortjener suksess.

Et stort og hardt skall

Det er ingen tvil om at K-1 er et stort kamera. Det er faktisk littegranne tyngre enn både Nikon D810 og Canon EOS 5D Mark III, og har mye av den samme ergonomien. Det er laget for store never og vil nok føles ukomfortabelt stort i hender som er av mer normal størrelse. Et greit grep vil man nok uansett ha om kameraet, men så komfortabelt som mindre kamerahus, som f.eks Nikon D750 er det dessverre ikke.

Picture1

Men “that’s the cost of doing business” som det heter. Pentax har alltid laget temmelig robuste saker, og slik er det også med K-1. Dette er et kamera man ganske sikkert kan slå ned teltplugger med, selv om det er midtvinters og frossen campingplass. Ikke at vi anbefaler å gjøre det – men du kan. Akkurat som dette er et kamera men kan holde under rennende vann uten å bli for nervøs av det. Det har ingen sertifiseringer som skulle tilsi det, men den norske importøren forsikrer oss om at det går bra – de har nemlig prøvd. Vi fikk dessverre ikke prøve selv, av andre årsaker, så noen forbehold må tas her, men vi har egentig ingen problemer med å stole på hva Focus Nordic sier på dette punktet.

Med en matchvekt på rundt kiloet er K-1 ikke noe for dem som ikke orker å være på tunge ting. Det veier, og man blir bra sliten i neven av å holde det skuddklart en hel dag. Likevel er det velbalansert, og kan ta ganske tunge objektiver før det begynner å kjennes ubalansert og fremtungt.

Betjening og skjerm

K-1 har en forholdsvis ordinær skjerm på 3,2 tommer, men som er festet til kameraet med et oppheng som er alt annet enn ordinært. Selve skjermen er festet i en ramme som har et dobbelt hengsel slik at den kan vippes både opp og ned. Så langt er det ikke noe unikt med dette – denne løsningen har vi sett mange ganger før. Den fungerer bra, men er ingeting å rope hurra for. Det som er atskillig mer spennende er imidlertid at denne rammen igjen er festet i kamerahuset med fire stag som går i spor på baksiden av kamerahuset. Dermed kan skjermen vris i ulike vinkler i flere retninger og dimensjoner. Løsningen ser kanskje spinkel ut ved første øyekast, men det er den langt ifra. Det er ikke noe problem å la både kamera og objektiv dingle fra skjermen, uten at det føles som en risikabel ting å gjøre.

k-1_back_3

Menyene er ganske kjent vare for dem som har brukt Pentax tidligere. De er noe mer infløkte enn vanlig, som en følge av at K-1 er et kamera med flere funksjoner og innstillingsmuligheter enn de fleste tidligere kamera fra Pentax, men alt i alt ikke noe man ikke funner ut av med litt tid til rådighet.

Screen-Shot-2016-02-19-at-17.36.56

Når det gjelder den ytre betjeningen så liker vi svært godt slik Pentax har tenkt her. Filosofien har tydeligvis vært at K-1 skal være et verktøy og ikke et leketøy, for her finner man knapper og brytere for det aller meste. Noe kan tilpasses individuelt, men i mange tilfeller trengs det ikke, fordi knapper og brytere allerede gir ganske enkel og grei tilgang til det man er ute etter. Kameraet tilbyr hele fem U-modi, det vil si plasser å lagre egendefinerte oppsett på, sammen med ulike forhåndsdefinerte programmer som P, Sv, Tv, Av, TAv, M, B, X og Auto.

Et eget hjul gir også mulighet for å raskt stille inn slike ting som rutenett i søkeren, Crop-modus, skuddtakt, trådløs overføring, og så videre. Ja, K-1 har både Wi-Fi og GPS innebygget.

ZPR-PENTAX-K1-BACK

Teknologi

K-1 er spekket med små og fine finesser som man ikke finner i andre kamera. For eksempel har Pentax lenge hatt en funksjon som bruker bildebrikkens stabiliseringsfunksjon til å i stedet følge stjerner over himmelen, slik at kam kan ta lange eksponeringer på et helt normalt stativ uten at stjernene blir avlange streker. Det er selvsagt begrenset hvor mye rom til slik bevegelse bildebrikken har til rådighet, men noen minutters eksponering skal man kunne få til, avhengig av objektivets brennvidde.

På mye den samme måten kan K-1 benytte bildestabilisatoren til å kompensere for at kameraet mangler AA-filter. Bildebrikken vibreres ørlite grann under eksponering, for å simulere et AA-filter og på den måten unngå moire. Andre smarte triks er for eksempel at bildebrikken automatisk kan kompensere for at du ikke holder kameraet rett, og dermed gi deg horisontale horisonter selv om du kamskje er litt vindskeiv i grepet. Det kanskje mest spennende er imidlertid at bildestabilisatoren er nøyaktig nok til å kunne flytte bildebrikken en piksel av gangen. Dermed kan du gi kameraet beskjed om å ta fire eksponeringer som danner ett samlet bilde. I motsetning til hvordan andre produsenter som Olympus og Hasselblad gjør det, vil ikke dette føre til et bilde med høyere oppløsning, men derimot et bilde der hver piksel er basert på data om alle fargene. Men en enkelt eksponering med et Bayer-filter vil 50% av pikslene være grønne, 25% blå, og 25% røde, og bildet regnes ut på basis av dette. Ved å flytte bildebrikken vil imidlertid hver piksel inneholde all fargeinformasjon, og det ferdige bildet vil ha mer nøyaktige farger, bedre detaljgjengivelse og mindre bildestøy enn ellers. Funksjonen vil fungere på bevegelige motiver, og kameraet vil da analysere forskjellene mellom eksponeringene og der det er forskjeller vil kun den ene eksponeringen brukes. Dette kan det gjøre i sanntid, og til og med håndholdt, men for beste resultater vil det nok svare seg å sette kameraet på stativ og fotografere stillestående motiver. Bildestabiliseringen vil også fungere – den vil ta høyde for kamerabevegelsene og beregne hvor mye bildebrikken må flyttes.

Picture7

Andre små finesser

Så du trodde vi var ferdige med de interessante Pentax-finessene? Nei, ikke helt.

Ta denne, for eksempel: K-1 kan benytte seg av crop-objektiver som egentlig er tiltenkt kameraer med mindre bildebrikke. Alt det trenger å gjøre er å kun benytte området i midten av bildebrikken, og så blir ditt K-1 et cropkamera når du trenger det mest. Ikke noe unikt i og for seg, siden for eksempel Nikon har hatt denne funksjonen lenge, men der Pentax stikker av med seieren er når noen crop-objektiver faktisk har stor nok bildesirkel i enkelte brennvidder eller fokusavstander til å dekke en fullformatbrikke. Da kan K-1 benytte hele bildebrikken, og dermed la deg bruke et eldre eller billigere objektiv som fullformatobjektiv på K-1. Joda, det er godt mulig det vil bety dårligere optisk kvalitet i hjørnene, i form av lysavfall, lavere skarphet eller andre optiske problemer – men du KAN bruke dem.

Og akkurat her ligger det mest imponerende med Pentax K-1: Det er fotografens behov som står i sentrum, og med K-1 har Pentax ikke bare laget et kamera for glade amatører med dype lommebøker – de har laget et verktøy for fotografer. se bare på den siste lille finessen K-1 er utstyrt med:

Se for deg at du er ute og fotograferer om natten. Det er stupmørkt, og du må skifte objektiv, batteri, minnekort eller innstillinger. Mange andre kamera har opplyste knapper, men hva om det ikke er nok? Du kan dra frem en lommelykt for å se hva du gjør, men da vil også nattsynet ditt bokstavlig talt ta kvelden. Med K-1 trenger du ikke det. Kameraet har små LED-lamper plassert ut på strategiske steder, slik at de lyser opp knappene på baksiden, bryterne på toppen, inni minnekortluken, eller foran i objektivfestet. Det har til og med en liten lampe inni hullet til fjernkontrollen, slik at du treffer riktig når du plutselig trenger den. Klikk på bildene nedenfor, så ser du hva vi mener.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.