Omtale: Mitakon 35mm f/0,95 for Fuji X

Ja, du leste rett: Dette objektivet har en største blender på f/0,95 og en pris du kan leve med. Men ikke tro at det gir deg noe gratis. Dette krever innsats.

Det er ingen tvil om at Mitakon 35mm f/0,95 er et kvalitetsprodukt. Det første som møter deg i utpakkingen er en lekker skinnboks med retro-design, og selv om den nok egentlig er laget av skai eller annet kunstskinn, så gir den absolutt et godt inntrykk. Inni den ligger selve objeltivet godt beskyttet i et tykt lag av ganske robust skum. Boksen er nok likevel mest nyttig som oppbevaring for objektivet hjemme, og ikke mens man er ute på tur.

Selve objektivet er laget i stål, og er dermed ganske tungt. 432 gram, inklusive deksler bak og foran, stopper kjøkkenvekten på. Uten deksler stikker det 6 cm frem fra kamerafatningen, og 6 cm er også ytre diameter på fronten. De to ringene, som for øvrig også er objektivets eneste innstillingsmuligheter – har en millimeter eller to ekstra i diameter, men det er også alt. Tungt er det med andre ord, men ikke spesielt stort. Fujis egen 18-55mm f/2.8-4 er omtrent like stort.

Fokuseringen glir jevnt og glatt, og med akkurat passe motstand. For å fokusere fra nærgrensen på 35 cm til uendelig, må du dreie fokusringen ca 1/3 av objektivets omkrets (dette kalles objektivets «snekkegang»). Fokusavstander er klart merket, i meter i hvitt og i fot i gult. Hyperfokalmerker er oppgitt for blender 16, 8, 4 og 2 – altså annenhver blenderverdi. På blender 16, som er objektivets minste blenderåpning, vil man ha en hyperfokalavstand på ca 2 meter til uendelig.

Men man betaler ikke drøyt seks tusen kroner for et objektiv som dette for å bruke det på minste blender. Her er det største som gjelder, og den er altså f/0,95. Det vil si, i praksis er den f/1. Forskjellen mellom de to er så liten at f/1 ikke engang er merket av på blenderringen, og selv om produsenten påstår at objektivet også har en T-verdi på 0,95, så tar vi det med en klype salt. Forskjellen er uansett mindre enn man vil legge merke til i praksis, og på den slags blenderverdier vignetterer også Mitakon-objektivet såpass mye at å si hva slags lysstyrke det har, er litt meningsløst.

Tilbake til blenderringen: Den er en del smalere enn fokusringen, slik at man skal kunne kjenne forksjellen med bare fingrene og uten å ta øyet bort fra søkeren. Det fungerer helt fint, men ikke vinterstid i Norge, når man gjerne helst vil ha hansker på når man berører bart metall. Blenderringen er litt tregere å rotere enn fokusringen, men det gjør ingen ting, tatt i betraktning at den ikke har klikk-stopp overhodet. Dette betyr både fordeler og ulemper. Fordelen er f.eks at man kan endre blender mens man filmer, uten lyder og små rystelser på opptaket. Ulempene er at man ikke kan være helt sikker på at man stiller blenderen helt 100% likt fra gang til gang, og man kan i teorien komme borti blenderringen og endre verdier uten å merke det. Dette siste er selvsagt en fare også med andre objektiver, men den føles litt mer reell her enn ellers.

Manuell fokusering er ikke enkelt med blender f/0,95, selv med alle de gode manuellfokushjelpemidlene som Fuji utstyrer sine kamera med. Her er det lett å bomme – spesielt med motiver i bevegelse – og selv når motivet står bom stille skal man ikke svaie mye når man bruker dette objektivet håndholdt, før fokusen ikke sitter som den skal. Dermed er dette heller et objektiv for de som bruker stativ og har 100% kontroll på fokusavstandene sine, enn de som løper gatelangs og spontanskyter fra hofta.

Eksponeringsautomatikk får man på en måte, men siden det ikke er noen form for elektronisk kommunikasjon mellom kamera og objektiv, er den ganske begrenset. Sett blenderen du vil ha, og så stiller akmeraet ISO eller lukkertid, eller begge deler. Hvilken blender du har valgt, vil kameraet ikke vite noe som helst om, uansett hva du gjør. Faktisk må man (og her sleit jeg litt før jeg fant rette innstillingen) stille kameraet inn på «shoot without lens» før det overhodet vil ta et bilde med dette objektivet.
Rent optisk er Mitakon-objektivet overraskende skarpt, selv på maksimal blender. Detaljer defineres forholdsvis skarpt, men kontrasten er ikke all verden, noe som kan gi en viss slørete effekt, avhengig av hvilken vinkel lyset kommer inn fra. Sammen med dette gjør den ganske drøye vignetteringen at objektivet vil gi et særegent uttrykk på fullåpen blender. Det er ikke nødvendigvis negativt – Ansel Adams pleide for eksempel å legge på ganske mye vignettering i mørkerommet – men det er noe man bør være bevisst på.

Når alt kommer til alt, så er Mitakon 35mm f/0,95 et fascinerende objektiv, men ikke et objektiv for alle. Kvaliteten er god, selv om det optisk kan sies å være litt – spesielt, men det er nok samtidig et objektiv som er mest interesssant for videonerdene blant oss. Uansett, stillbilder eller video, så får du lite elektronisk hjelp – her må du stole på egne ferdigheter og kunnskap, for å få resultatet du ønsker deg.

Vi sender en stor takk til Japan Photo som velvillig og vederlagsfritt lånte oss et eksemplar av objektivet.


Diskuter artikkelen

Diskuter denne artikkelen her

Vi har inngått en avtale med Diskusjon.no slik at du nå kan diskutere våre artikler der. Du må ha en konto på diskusjon for å gjøre dette, men det er gratis å få om du ikke allerede har en.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.