Olympus OM-D E-M10 Mark II

Vi har fått prøve Olympus’ nye innstegsmodell i OM-D-serien, E-M10 Mark II, og vi lar oss imponere.

Det aller første vi merker med huset er at det ikke er tungt, og at det føles veldig godt i hånda. Olympus har laget et lite hus som passer godt selv i store hender. Knappene sitter der de skal og skjermen er enkel å nå. OM-D EM-10 Mark II kjennes som et kamera som virker veldig godt bygget.

Huset er bygget i en metallegering og plast. Der du forventer at et innstegskamera har litt slark og kan virke litt billig så gjør metallegeringen at det er føles stabilt og stødig.

Litt av utfordringen små hus ofte har er at knappene sitter så forbasket tett inntil hverandre. Du skal trykke på en ting, men tar gjerne med deg en knapp eller to samtidig. E-M10 Mark 2 har noe av det samme, men ikke i så stor grad du kanskje skulle tro.

Få knapper, men god ergonomi. (Foto: Olympus)

Få knapper, men god ergonomi. (Foto: Olympus)

Vårt største problem var ofte at vi traff OK-knappen på baksiden når vi skulle flytte på hånden. Om dette er på grunn av våre pølsefingre vites ikke, men det kan oppleves som frustrende i lengden. Du lærer deg dog å leve med det og etterhvert så flytter du hånden uten at du kommer nær nevnte knapper.

Ting i huset
Inne i OM-D E-M10 Mark IIs harde ytre finner vi en drøss med avansert teknologi. Kameraet har hentet mye fra sine storebrødre E-M5 Mark II og E-M1 uten at dette har gått spesielt ut over pris eller funksjonabilitet. Vi kommer tilbake til noe av det viktigste i denne arven, men starter med noe som er “bare” hentet fra forrige versjon og E-M5.

Det vi snakker om er bildebrikken og bildeprosessoren. Bildebrikken har 16,1 megapiksler; også den er hentet fra tidligere kameramodeller. For å behandle all informasjonen bildebrikken gir har Olympus benyttet sin TruePic IV-prosessor. En velprøvd bildeprosessor vi allerede har sett blitt brukt i både E-M5 Mark II og første versjon av E-M10.

For å kunne overføre bilder enkelt har Olympus gitt OM-D E-M10 Mark II trådløs nettverkstilkobling. Dette er for såvidt ikke noe nytt. Mange andre leverandører har akkurat dette. Enkeltheten er dog Olympus’ forte. Du kan enkelt koble opp mobiltelefonen eller nettbrett mot kameraet, enten ved å ta bilde av en QR-kode som dukker opp eller taste inn nettverksnøkkelen som kameraet gir deg informasjon om. Alt dette krever selvfølgelig Olympus’ egen programvare. Denne kan lastes ned via enten iTunes eller GooglePlay.

Det morsomme med dette er at du kan bruke telefonen eller nettbrett som en forlengelse av kameraet. Plasser det gjerne litt unna, og trykk på skjermen så tar kameraet bilde og fokuserer der du valgte å trykke. Deretter kan bildet overføres rett til telefonen, og så ut på sosiale medier. En enkel måte å dele feriebilder eller et bedre måltid på en god restaurant med en gang det kommer på bordet.

I tillegg så finner vi også 5-akses bildestabilisering, 3″ berøringsfølsom skjerm og elektronisk søker. Det skal vi komme tilbake til senere.

Søker

Elektronisk søker gir deg eksponeringen i sanntid.

Elektronisk søker gir deg eksponeringen i sanntid.

Undertegnede har siden introduksjonen av elektroniske søkere alltid vært skeptiske til dem. Det har føltes som en TV-skjerm plassert rett foran øyet, og de har aldri hatt den hurtigheten som en optisk søker har gitt.

Forskjellen mellom dette kameraet og søkeren i et speilrefleks er at du ser gjennom objektivet. I en elektronisk søker er det derimot annerledes. Her blir det du ser avbildet på en liten skjerm. Fordelen er at du får mye mer informasjon rett på øyet, men ulempen er at det ikke nødvendigvis blir like raskt oppdatert.

Selv om OM-D EM-10 Mark IIs søker ikke føles som om det klarer helt å følge med i svingene, så er den fortsatt veldig god. Søkerens 2,36 millioner punkter sørger for at bildet er veldig skarpt. Du får mye informasjon plassert i et lite vindu. Er det for mye? Vi syns ikke det. Du har også god mulighet til å endre på hvor mye informasjon som skal vises.

Dette gjør at søkeren blir mer et verktøy enn bare noe du ser gjennom. I tillegg så vises de filtrene du benytter deg av i sanntid i selve søkeren. Det du ser er faktisk bildet ditt.

Lekefiltre?
Noe av de mange av oss har sett på med skråblikk og kanskje humret av er alle filtrene Olympus plasserer i apparatene sine. Vi skal innrømme det. Vi syns det har vært underlig at de har fremhevet det i pressemeldingene. Nå har vi derimot fått prøvd det, og vi må innrømme at det ikke er så tåpelig allikevel …

Olympus OM-D EM-10 Mark II kan ta bilder i både JPG og RAW, der JPG-fila har et eget filter. Vanligvis så vil det nok stå på “nøytral”, men det er ikke noe i veien for å prøve seg fram med andre filtre. Det er fullt mulig å hente frem dramatiske og kreative bilder ved bruk av de innebygde filtrene. Passer ikke filtrenes uttrykk så er det fullt mulig å endre dem.

Sort-hvitt-filteret er gøy å leke med!

Sort-hvitt-filteret er gøy å leke med! (Foto: Eivind Hauger)

Filtre, som tidligere har vært noe vi har ledd av, er nå blitt noe vi faktisk kan bruke kreativt.

Touch-skjerm
Mange vil gjerne bruke skjerm som søker i stedet for søkeren. Det har for noen av oss i redaksjonen ofte framstått som et mysterium. Hvorfor vil man bruke skjerm når du har en feiende flott søker å titte gjennom? Hvorfor bruke skjerm når du får følelsen av å være mer i kontakt med det du tar bilde av?

Olympus OM-D EM-10 Mark II viser oss egentlig noe vi burde ha skjønt fra før av. Å bruke skjermen er ingen skam. Det kan faktisk være et godt verktøy i det å få tatt de bildene du vil ha. EM-10 Mark II har berøringsfølsom skjerm som også har muligheten til å fungere som en utløser. Du er nær skjermen, og der du har fingeren så fokuserer kameraet.

Olympus OM-D E-M10 Mark II har vippbar skjerm og elektronisk søker.

Olympus OM-D E-M10 Mark II har vippbar skjerm og elektronisk søker.

Dette er i og for seg ikke noe nytt. Både Olympus og andre har hatt denne funksjonen i tidligere modeller, men det er først nå vi syns det funker. Responsen er overraskende god. Kameraet tar bildet omtrent med en gang du er nær skjermen, og det føles rett og slett som en forlengelse av søkeren.

Problemet med skjermen er dog at den ikke kan snus. Den kan kun vippes opp eller ned. Du får derfor ikke en “selfie-skjerm”, men den fungerer veldig godt i situasjoner der du enten må ha det over hodet – eller langt nede ved bakken.

E-M10 Mk2 gir deg stabile resultater selv i mørke og krevende forhold.

E-M10 Mk2 gir deg stabile resultater selv i mørke og krevende forhold. (Foto: Eivind Hauger)

Bildestabilisator
Vi nevnte arv litt tidligere, og noe av det viktigste som er hentet fra EM-5 Mark II er 5-akse-stabilisatoren. Denne har imponert oss før, og vi ble ikke mindre imponert nå. En stabilisator som skal gi deg fire stopp ekstra er i det hele tatt et svinaktig godt grep av Olympus. Nå får du mulighet til å ta bilder som er dønn skarpe under ganske gufne forhold med selv et innstegskamera.

Bildestabilisatoren gjør at det er morsommere å ta med kameraet ut i mørke omgivelser, om enn det er lange eksponeringer om natten eller i dunkle hulrom som skal fotograferes. Vissheten om at du får skarpe bilder gjør at du faktisk ønsker å ta det med ut og prøver å ta bildene enn at du lar det ligge igjen hjemme eller i sekken.

Konklusjon
Olympus OM-D EM-10 Mark II er en helt klar forbedring fra et allerede godt kamera. Det er lite, men som vi nevnte er ergonomien nydelig selv om noen av knappene kan være litt irriterende nå og da.

Det aller beste med dette apparatet er teknikken. Både skjerm, søker og stabilisator er noe du forventer å finne i et proffkamera. OM-D EM-10 Mark II er nemlig noe så oppsiktsvekkende som et innstegskamera spekket med proffteknologi. I dette apparatet så får du mye teknologi for pengene. I tillegg er det et lite kamera som passer godt som nummer to- eller reisekamera.

Som nevnt er det beste med dette apparatet at Olympus gjenbruker teknologi utprøvd i allerede eksisterende kameraer. Dette er for oss et glimrende grep Olympus. Produksjonskostnadene holdes nede og innstegskameraet nærmer seg mer et entusiastkamera enn en prøvemodell for halvferdig teknologi.

Alt i alt er vi strålende fornøyd. Vi har dessverre ikke fått gått gjennom videodelen, mest fordi undertegnede ikke er noe særlig til videograf.

(Red. anm: Hvor er det egentlig fyren i ingressbildet ser?)


Diskutér denne artikkelen i forumet her. Sjekk om artikkelen har en diskusjonstråd allerede, før du lager en ny.

Eivind er fast inventar på Ullevaal stadion og Jordal Amfi i egenskap av fotograf og generell sportsidiot, selv om han fotograferer det aller meste, fra landskap til sport. Eivind fotograferer for det meste digitalt, men han er ikke fremmed for å dra fram filmrullene og det analoge kameraet om anledningen byr seg. Eivind har en bachelorgrad i digitale medier og en mastergrad i medievitenskap.