Når noen stjeler bildene dine

Hva gjør du når du blir gjort oppmerksom på at en redaksjonell kilde har brukt et av bildene dine uten tillatelse? I utgangspunktet krever åndsverksloven at du som fotograf samtykker før bildene dine blir brukt, men pressen har et ess i ermet som de fleste fotografer ikke kjenner til.

En uke før jul fikk jeg en telefon av min bror. Han fortalte at han hadde blitt gjort oppmerksom på at han var avbildet i en av Norges største aviser, og han hadde kjent igjen bildet som var blitt publisert i avisen.

Det var nemlig ett av mine bilder, og han lurte på om jeg kjente til saken.

Selv ble jeg veldig overrasket. Jeg hadde ikke fått noen henvendelse fra avisen hverken per epost eller telefon, og med litt hjelp av broren min fant jeg ut hvilket bilde som var blitt brukt. Avisen hadde funnet bildet på Flickr-siden min, mest sannsynlig gjennom et enkelt Google-søk av bandet som broren min spiller i.

Bilder som jeg publiserer på Flickr blir oftest lisensiert gjennom en Creative Commons-lisens, som gjør det enklere for folk å bruke mine bilder uten at de trenger å kontakte meg på forhånd.

Det vil si at man kan publisere bildene mine så lenge to kriterier er oppfylt: Jeg må krediteres som fotograf, og den som bruker bildet kan ikke være en kommersiell aktør. I dette tilfelle var imidlertid begge kriteriene brutt. En avis er definitivt en kommersiell aktør, og jeg var ikke kreditert på noen måte i avisartikkelen.

På bakgrunn av dette valgte jeg derfor å kontakte journalisten som hadde skrevet saken og la frem et krav om å få betalt for bildet. Slik jeg så det var to paragrafer i åndsverksloven som var brutt:

Kapittel 1, paragraf 2:

Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

Og paragraf 3:

Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Før jeg sendte kravet tok jeg kontakt med en bekjent som jobber som bildesjef i en annen avis for å høre hva som er praksis i slike tilfeller. Han fortalte at dette er et vanlig problem for fotografer og redaktører, og at han selv har vært i mine sko en rekke ganger. Som bildesjef møter han stadig på denne utfordringen, og i hans avis er vanlig praksis å sende en forespørsel til fotografen før bildet går i trykken. Om det viser seg at man ikke får noen bekreftelse på bruken før deadline, bruker de bildet allikevel og gjør opp for seg så raskt de får kontakt med fotografen. Han fortalte at dette er helt vanlig praksis og at de sjeldent får problemer med fotografen i ettertid med tanke på paragraf 1.

Selv ble jeg ganske overrasket over at avisene tar seg så til rette og publiserer bilder før de har fått tillatelse fra fotografen, men for et par uker siden ble jeg gjort oppmerksom på at de i mange tilfeller faktisk har lov til dette.

Jeg har studert rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo med fordypning i opphavsrett, men jeg var ikke klar over at det finnes et unntak i loven som gir redaksjonelle medier lov til å publisere bilder som allerede er gjort tilgjengelig for allmennheten. I en artikkel på nettstedet hegnar.no, forklarer advokat Jon Wessel-Aas, partner i Bing Hodneland advokat BA, at rettighetene til fotografen blir svekket om bildet allerede er publisert, for eksempel i sosiale medier.

I dette tilfelle var bildet publisert på Flickr, noe som gjør at dette kriteriet kan være oppfylt. Det er imidlertid bare i nyhetssaker at denne særregelen inntrer, og selv om det kan diskuteres om saken der bildet mitt ble delt var en nyhetssak eller ikke, tok aldri avisen kontakt med meg for å gjøre opp i ettertid.

Saken endte med en beklagelse fra avisens kulturredaktør som forklarte at de hadde misforstått reglene rundt bruken av bildet mitt, og at jeg ikke var korrekt kreditert. Jeg fikk økonomisk kompensasjon for bildebruken og er fornøyd med utfallet i denne saken. Det er imidlertid greit å vite hva man faktisk har rett på:

Finner man et av bildene sine i en avis eller i en nettartikkel, har man krav på betaling for bildebruk og kreditering uavhengig av om bildet er publisert på nett tidligere.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

2 thoughts on “Når noen stjeler bildene dine

  1. Godt det løste seg for deg. Jeg har inntrykk av at det som oftest gjør det når vi snakker om norske nettsteder og mediehus, spesielt de større som har langt mer å tape på uredelig spill.

    Mitt problem har i langt større grad vært de mindre og utenlandske nettsidene. Som oftest bloggere, men også mindre forretninger som kaféer og utesteder. Jeg har spesielt ett bilde av en kopp kaffe mocca som mange har benyttet… Med litt hell fjernes bildet etter en skriftlig henvendelse, men jeg tror det som oftest er ganske så forgjeves.

    • Takk for kommentar, Yngve. Kjenner til problemet. Av og til googler jeg navnet mitt i Googles bildesøk for å se om noen bruker bildene jeg har tatt. Som regel er det bilder fra Flickr som er lisensiert gjennom CC, og mitt inntrykk er at folk flest er flinke til å kreditere fotografen i det minste.

      Det er kjedelig når det ender i misbruk og spesielt når personer ikke retter seg etter en skriftlig henvendelse. Alle som skriver for nett burde ha kunnskap om hva som er lov og ikke lov, og om man mangler denne kunnskapen bør man i det minste rettet seg når man blir gjort oppmerksom på at man har gjort noe som ikke er greit.

Leave a Reply