Kompaktkamerakrigen – en statusrapport

Hvorfor du ikke kjøpte deg et kompaktkamera for tre år siden

Hadde du spurt meg for tre år siden om hvilket kamera du burde kjøpe deg ville sjansen for at jeg hadde svart “et avansert kompaktkamera” vært lik null.

I kampen om kundene har kompaktkameraene tapt slag på slag i årevis, og produsentene har hatt store utfordringer med å lage modeller som har vært gode nok til å konkurrere mot systemkameraer på den ene siden, og stadig bedre mobilkameraer på den andre siden.

Nikon Coolpix S01 var på størrelse med et kredittkort, men ble aldri noen stor hit.

Nikon Coolpix S01 var på størrelse med et kredittkort, men ble aldri noen stor hit.

Med stadig bedre mobilkameraer, trender med at bilder skal være sosiale og deles, samt små og nette hybridmodeller uten speil, har det på mange måter ikke vært plass til å lage spennende kompaktkameraer, fordi svært få har vært villig til å kjøpe dem.

Produsentene har prøvd det meste for å lokke kundene til kjøp, med alt fra fargerike designkameraer som skal passe din personlighet, til mer moderne kameramobiler med mobilbasert operativsystem. Ideene har virket gammeldagse, og med sviktende salgstall tyder mye på at strategiene har vært feilslått.

I alle fall til nå.

Hvorfor du bør kjøpe deg et kompaktkamera i dag

Hvis du spør meg i dag er sjansen svært stor for at jeg svarer nettopp “et kompaktkamera”, om jeg får en henvendelse om hva slags kamera man bør kjøpe. Det er flere grunner til dette. Et moderne kamera i dag vil alltid ta bedre bilder enn mobilen din. Uansett. Dette skyldes at kameraet utelukkende er laget for å ta bilder. Det er ikke mobilen din. Den er laget for å ringe til folk.

En annen grunn er størrelsen. Du kan gjerne kjøpe et fancy og avansert speilreflekskamera, men hvis det ikke blir brukt er det ikke verdt noen ting. Dette er en velkjent problematikk for undertegnede, selv om kamerainteressen er svært stor. Altfor ofte har jeg endt opp med ingen bilder, eller i beste fall relativt dårlige mobilbilder, fordi jeg ikke orket å dra med meg mitt store speilreflekskamera når jeg skal noe. De gangene jeg tar det med meg blir det ofte til at det henger over skulderen, og at folk nesten blir litt skremt av deg når du tar det frem og bruker det.

Den tredje grunnen er imidlertid den viktigste. Moderne kompaktkameraer har blitt vanvittig bra. De har blitt så bra at de langt på vei utkonkurrerer de mer populære hybridkameraene, som de siste årene har gjort stor suksess ved å kombinere egenskapene fra speilreflekskameraene i langt mindre kamerahus.

Nøkkelen til dette er nettopp størrelse. Ikke bare i form av det fysiske kamerahuset, men også med tanke på bildebrikken som sitter på innsiden. Det kommer flere og flere modeller på markedet som har en signifikant større bildebrikke enn hva som har vært bransjestandard tidligere, i like små kamerahus.

Canons nyeste entusiastkompakt, G7 X, har en langt større bildebrikke enn hva man vanligvis finner i kompaktkameraer.

Canons nyeste entusiastkompakt, G7 X, har en langt større bildebrikke enn hva man vanligvis finner i kompaktkameraer.

Et eksempel på dette er Nikons speilløse systemkameraserie, 1-serien, som benytter en 1″ bildebrikke produsert av Aptina.

Denne bildebrikken er langt mindre enn en tradisjonell APS-C bildebrikke, men også vesentlig større enn tradisjonelle kompaktmodeller. Sony har sett potensialet til denne bildebrikkestørrelsen, noe som fremkommer av at RX100-serien også benytter seg av en 1″ bildebrikke. Sony har imidlertid satset på at entusiastene heller vil ha fastmontert, lyssterk optikk med standard brennvidde, i stedet for utskiftbare objektiver som man finner på Nikons system.

Canon har på sin side i lengre tid benyttet seg av både mindre og større sensorer i sine entusiastkompakter, men deres nyeste modell G7 X, har også en 1″ bildebrikke. I praksis betyr det at tre av de største fotoprodusentene nå tilbyr entusiastmodeller i kompakt/hybrid-klassen med denne bildebrikkestørrelsen, en trend vi ikke har sett siden innføringen av den digitale APS-C bildebrikken tidlig på 2000-tallet.

Veien videre, og hvilket kamera som bør stå på ønskelisten til jul

Det at interessen for avanserte kompaktkameraer er på vei opp er noe fotobransjen definitivt har fått meg seg. Da Sony for tredje gang oppdaterte sin RX100-modell var jeg relativt sikker på at denne modellen skulle trone lenge på toppen blant entusiastmodellene.

Etter alt å dømme har høstens Photokina vist noe annet. Om man ikke trenger noen elektronisk søker er det vanskelig å argumentere for at Canons nye G7 X er en dårligere modell, og prisen for sistnevnte er vesentlig lavere enn hva man må ut med for å kjøpe Sony-kameraet. Men det er imidlertid mye som tyder på at både Canon og Sony har blitt slått på målstreken hva angår høstens heteste kompaktkamera.

Eller, det er i utgangspunktet snakk om to kompaktkameraer som virkelig har utmerket seg på årets Photokina.

Det kommer egentlig litt an på hvordan man ser det.

I tidligere år har Panasonics entusiastmodeller blitt redesignet og lansert som egne Leica-modeller et par måneder senere, men i år ble Panasonic LX100 og Leica D-lux (Typ 109) lansert med bare én dags mellomrom. For det blotte øye fremstår de to modellene som to helt separate modeller, men på innsiden er de temmelig like.

Panasonic LX100 ble lansert først..

Panasonic LX100 ble lansert først..

Begge modellene er utstyrt med et identisk Leica DC Vario-Summilux 10,9-34 mm (24-75 mm) f/1.7-2.8 ASPH zoomobjektiv, samt en 12,8 megapiklser 3/4″ MOS-sensor. De har begge den samme elektroniske søkeren med 2,8 millioner subpiklser, og kan skyte video i 4k-oppløsning. Like er også LCD-skjermene på baksiden og de fysiske betjeningshjulene og knappene på kameraenes bakside.

I korte trekk har altså Panasonic valgt å benytte seg av sin svært populære micro Four Thirds bildebrikke, som de har utviklet sammen med Olympus, og plassert den i et kompaktkamera. Tidligere har denne brikken kun blitt benyttet i speilløse systemkameraer, et smart trekk som lar fotografen selv velge om de vil benytte optikk eller kamerahus fra enten Panasonic eller Olympus.

... og Leica D-Lux Typ 109 ble lansert like etterpå.

… og Leica D-Lux Typ 109 ble lansert like etterpå.

Ved å gjøre dette retter de seg inn mot de som ønsker egenskapene til micro Four Thirds-serien, men som ikke nødvendigvis ønsker et rent systemkamera. De aller fleste som kjøper slike kameraer holder seg kameraets kit-objektiv, og kjøper aldri et annet objektiv til kameraet. En av svakhetene til nettopp micro Four Thirds-systemet har vært mangelen på standardobjektiver med god lysstyrke til en fornuftig pris, og med en brennvidde tilsvarende 24 mm til 75 mm vil man nok kunne tilfredstille en svært stor del av den kjøpermassen som kjøper nettopp dette systemet.

Litt avhengig av hva slags budsjett man har er det vanskelig å ikke bli fristet til å ønske seg enten Panasonic-modellen eller Leica-modellen til jul. De er helt klart de hotteste entusiastmodellene på markedet nå, og grunnen til dette er at de har mer eller mindre alt en entusiast kan tenke seg i et kamera.

Vi ser frem til å få tak i et testeksemplar av begge modeller, slik at vi kan gi en grundigere omtale av hva den reelle forskjellen på de to modellene er.

Prisen på Panasonic LX100 og Leica D-lux typ 109 ligger begge på under 10 000 kr i Norge med skatter og avgifter. Med på kjøpet følger Lightroom 5 om du velger Leicas modell, noe som gjør at denne modellen er et bedre kjøp i kroner og øre per dags dato.

Vi er spente på hva fotoprodusentene vil komme opp med i fremtiden, men en ting er sikkert: Det er nok for tidlig å avskrive kompaktkameraene helt ennå. De er nemlig i ferd med å bli mer aktuelle enn noen gang.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

Leave a Reply