Kameraprisene i Norge er for lave

Samtlige regjeringer siden Bondevik har i tur og orden lovet – før de kom til makten, vel og merke – å øke tollfrigrensen på 200 kroner for utenlandskjøp, som har stått stille siden 1975 uten noen form for indeksregulering overhodet.

Ingen av dem har faktisk gjort noe med det når de først har kommet til makten.

Alle som én har de svelgt valgflesket sitt for å beskytte norsk detaljhandel som vil lide under økt handelslekkasje dersom fribeløpet økes. Inntil de blåblå nå i dag la frem sitt budsjettforslag og faktisk foreslå å øke fribeløpet til 500 kroner, inkludert frakt.

Det var en gang undertegnede ville jublet over dette, men når alderen sniker seg på blir man mer og mer langsiktig i sitt perspektiv på ting, og da holder ikke et slikt forslag lenger mål. Slike tilstander er ingen av oss tjent med, selv om vi på kortere sikt kan spare noen kroner på å handle billige batterier og minnekort fra Hong Kong eller USA.

En hardt presset bransje

Fotobransjen sliter, også her i Norge. Selv her, med alle våre penger og høye inntekter sammenlignet med resten av verden, er det hårda bud. Konkurransen med mobilbransjen er hard og har ført til synkende salgstall, samtidig som lang tids priskrig og -press har ført til at dyre gjenstander som kamera og objektiv selges relativt rimelig her til lands. Avansen på slike varer er for mange forhandlere svært liten, om den eksisterer i det hele tatt. Selger de ikke varene med tap på grunn av en eller annen kampanje, er det ikke unormalt for en butikk å kun tjene småpenger på slike varer, selv om varene i seg selv i utgangspunktet kan koste mange tusen kroner.

Produsentene har kompensert ved å intensivere priskrigen, og øke lanseringstakten på nye modeller og versjoner for å selge flere varer til de gjenværende kundene. Men det er ikke en strategi som gir varige resultater. På årets Photokina var det knapt en produsent som ikke så problemet med dette, og var det en melodi som gikk igjen på alle pressekonferanser så var det at utskiftingstakten må ned, kundene må få følelsen av å ha et kvalitetsprodukt lengre enn bare et år eller to, og produktenes vedvarende verdi og kvalitet må vektlegges på alle punkter.

Skjevfordelt avanse

Samtidig har butikkene utgifter til ansatte, lokaler, lys og oppvarming, telefon, og et utall andre ting. Inntekter trengs for å kompensere, og ofte tas dette inn nettopp gjennom tilleggsutstyr som batterier, kabler, minnekort, filtre og annet knask. Masse av dette er nettopp i prisgruppen 200-500 kroner, og butikker som selger elektronikk og fotoutstyr risikerer dermed å miste store deler av sitt inntektsgrunnlag dersom de blåblås forslag om en økning av tollfrigrensen blir innført etter behandling i Stortinget.

Hva så?

Det er egentlig ingen grunn til at et batteri skal koste nesten tusenlappen i Norge og en tredel av det i USA, for eksempel, og som alle andre ville også undertegnede helst hatt tre batterier for det ett koster her til lands. Selvsagt.

Men ventnålitt.

De fleste kamerakjøpere ville ikke merket så mye til det om kamera og objektiver ble en hundrelapp eller tre dyrere enn det er nå, spesielt ikke om det ble slik i alle butikker. Dersom batterier, minnekort, stativplater og pluggadaptere, for å nevne noe, ble noen hundrelapper billigere og dermed inntektsgrunnlaget for butikkene jevnere fordelt over de ulike produktgruppene, ville vi derimot garantert merke det.

Langsiktig tenkning

I en tid med økende kommunikasjon av alle typer er det ikke mulig – eller ønskelig – å holde tilbake utviklingen, og det er heller ikke poenget. Folk må få handle fra utlandet, men faktum er imidlertid at vi her i Norge vil tape på det i det lange løp dersom handelslekkasjen blir så ille at butikker og forhandlere av fotoutstyr (og alt mulig annet, for den saks skyld) bukker under for utenlandshandelen. Borte vil da norske forbrukerlover være. Lange reklamasjonsfrister, angrerett og gunstige returordninger vil brått bli savnet dersom vi plutselig er nødt til å forholde oss til utenlandske nettbutikker, uten å ha norske forhandlere å henvende oss til.

En bedre løsning

Da fribeløpet på 200 kroner ble innført var ikke hensikten at folk skulle kunne spare penger på å kjøpe småplukk på postordre fra utlandet, men at det offentlige ikke skulle bruke mer ressurser på tollbehandling av småting enn de fikk inn i avgifter på de samme tingene. Husk, dette var i papiralderen, før det meste ble gjort automatisk med datamaskiner og Internet. Det var aldri meningen at fribeløpet skulle være et gode for befolkningen, som skulle indeksreguleres. Det var ene og alene et sparetiltak for den offentlige forvaltning. Behandlingen av slikt er i våre dager ikke bare raskere, enklere og mer effektiv, men også, som en konsekvens av dette, billigere enn dengang.

Å nå skulle forlange en oppjustering av fribeløpet virker da både smålig og uhistorisk, for ikke å nevne kortsynt.

Enklere og billigere

En bedre løsning ville da vært å hindre Posten, DHL, UPS, FedEx og andre speditører i å sko seg på høye fortollingsgebyrer, og i stedet la utviklingen komme forbrukeren til gode og gjøre det raskere, enklere og mere effektivt – og dermed billgere – å fortolle sendinger selv. Det er tross alt ikke mye arbeid speditørene gjør for pengene, så hvorfor skal de tjene lette penger på det? La folk i stedet gjøre det selv gjennom en god nettbasert løsning, som heller ikke trenger å forsinke sendinger nevneverdig.

Så trenger vi ikke å bruke penger på å administrere noen frigrense.

Så trenger vi ikke å betale Siv Jensen for å sitte og være gravid med akkurat denne biten av statsbudsjettet.

Så har vi kanskje en fotobransje i Norge i fremtiden også – med mer fornuftige priser på tilbehøret.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.

One thought on “Kameraprisene i Norge er for lave

  1. Uenig i at fribeløpet ev. bare blir hevet til kr 500 inkl. frakt! Burde vært foreslått iallefall det dobbelte!

    Uansett, så har jeg ingen tro på at det vil dukke opp flere forretninger som selger fotoutstyr over disk her i landet!
    Størstedelen av handelen vil fortsatt foregå som netthandel. Akkurat den andelen kommer til å fortsette å øke…
    For meg som bor ute i distriktet så er det egentlig blitt likegyldig om jeg handler i en nettbutikk i utlandet eller her i landet. Etter at de mer provinsielle fysiske fotobutikkene forsvant, så har vel dette “segmentet butikker” utspilt sin rolle som leverandører til folk flest!
    Nettbutikkene her i landet har vel dessuten ofte utenlandske “eiere”…. D.s. er vel også mer og mer gjeldende for de gjenværende fysiske butikkene i sentrale strøk….. F.eks. FV eller hva den nå heter etter nylig navneendring…
    Forbrukerkjøpsloven er selvfølgelig et pluss ved å handle i en “norsk” butikk, men jeg har handlet en god del fotoutstyr i utenlandske nettbutikker og aldri opplevd noen problemer de fåtall ganger jeg har hatt behov for å returnere/reklamere….. , så…..

    Verden blir slik vi forbrukere vil ha det! (les; når vi slutter å handle i butikkene på “hjørnet”…) Dessverre, men slik er det, og kommer det til å fortsette å være. Tror faktisk det er enda mindre reversibelt enn f.eks. skadene på miljøet som “alle” ellers er så opptatt av…. Jeg liker det ikke, men det hjelper ikke om jeg alene prøver å gjøre noe med det, …….trur eg! 😉

    PS!
    Lokalt har vi faktisk den eldste fotoforretningen i Norge i behold (utrolig nok), men den “serves” visst av FV, så da…………

Leave a Reply