Hva betyr det som står på SD-kortet ditt?

Minnekort kan være rene alfabetsuppen, og hva betyr det alt sammen når du skal kjøpe nytt minnekort eller avgjøre om et gammelt et bør byttes ut? F32.no hjelper deg i å finne frem i bokstavjungelen.


Secure Digital, eller SD-kort, er den vanligste typen minnekort i bruk i dag. Om en minnekortstandard kan sies å ha gått seirende ut av minnekortkrigen i første tiår av 2000-tallet, er det SD-kortene, selv om det fremdeles finnes andre typer som er mye i bruk. Det er derfor naturlig at vi begynner denne guiden med nettopp SD-kortene.


Fysisk størrelse

Fysiske minnekortstørrelser: SD-kort

Det finnes i dag tre ulike formfaktorer, eller fysiske størrelsesversjoner om du vil, av SD-kort. I synkende fysisk størrelse er disse:

  • SD: Disse brukes mest i kameraer, men også som en slags SSD-utvidelse for bærbare datamaskiner. Denne siste typen vil ofte fysisk ikke passe i et kamera.
  • miniSD: Disse ble først introdusert i 2003, men måtte gradvis vike plassen for microSD, og er i dag lite brukt.
  • microSD: Først introdusert i 2005, disse kortene var først tenkt brukt i mobiltelefoner. Det er også den mest vanlige bruken den dag i dag, men det finnes også enkelte kamera hvor disse er standard.

Uansett størrelse er dette teknisk sett samme kort, og det er dermed lett å lage overganger som lar deg bruke små kort i kamera som i utgangspunktet bruker større kort. Slike overganger trenger ingen elektronikk – kun et ytre plastskall og interne ledere som går fra det lille kortet til kontaktene på overgangen – og er så billige i produksjon at de ofte følger med når du kjøper micro-SD-kort.


Kapasitet

Kapasitetsmessig finnes det også tre typer SD-kort. Disse har samme formfaktor og alle finnes dermed i vanlig-, mini- og micro-størrelser og ser dermed like ut, men eldre utstyr vil kanskje ikke kunne benytte de nyere typene. Disse er imidlertid bakoverkompatible standarder, så utstyr som kan benytte nyeste utgave vil også kunne bruke de eldre:

SD: Dette er helt standard SD-kort som er av den første typen som ble introdusert. I utgangspunktet har disse en kapasitet mellom 1 MB og 2 GB. Noen 4 GB-kort ble også lansert, men disse var av en noe merkverdig standard og vil ofte ikke kunne brukes i eldre fotoutstyr. Har du ett av disse anbefaler vi at du i stedet for å fortsatt bruke det kjøper deg et nytt minnekort.

SDHC:SDHC-standarden ble innført da de vanlige SD-kortene ble for små, men man ikke kunne lage større kapasiteter uten å endre på det tekniske. SDHC-kort kan ha kapasiteter på opptil 32 GB.

SDXC:På samme måte ble SDXC-standarden innført da man trengte minnekort med mer enn 32 GB kapasitet og SDHC ikke lenger holdt. SDXC-kort kan i teorien ha opp til 2 TB lagringskapasitet, men det største kortet som finnes i skrivende stund er 512 GB. Alstå er det ennå en stund før neste standard må innføres.


Hastigheter

De fleste SD-kort vil ha en lesehastighet som er høyere enn det samme kortets skrivehastighet, men det er sistnevnte som er den som er viktigst å merke seg. Den oppgis ikke alltid nøyaktig av produsenten, men det finnes da heldigvis enkelte andre holdepunkter å se etter når man bestemmer seg for hvilket kort man skal kjøpe:

X-rating

I gamle dager ble hastigheten på en CD-spiller ofte angitt med et antall “x”, hvor en x var hastigheten som skulle til for å spille en musikk-CD uten hakking. Eller, sagt på en annen måte, 1x er hastigheten som skal til for å spille av en 74-minutters CD på akkurat 74 minutter. På tidlig nittitall var 1-4 x ganske normalt, men etter hvert steg tallet og 52x eller mer ble raskt normalt. 1x tilsvarer omtrent 150 KiB i sekundet, og tidlige minnekort brukte denne måten å angi hastighet på. Den er nå for lengst avlegs, men brukes av og til likevel på enkelte minnekort.

Hastighetsklasser

Hastighetsklasser på SD-kort overtok fra x-ratingen, og angir hastigheten i MB per sekund et korts skrivehastighet aldri skal synke under. Merk at et kort godt kan klare større hastigheter i praksis, selv om det har en lav klasse, da klasseangivelsen kun angir laveste garanterte hastighet. Det tok også en stund før klasse 10 ble innført, og før UHS-klassene ble innført, så noen kort fra disse periodene vil ofte i praksis ha bedre hastighet enn angivelsen skulle tilsi.

Class 2: Dette er kort som aldri skal synke under 2 MB/sek i skrivehastighet. Dette er ganske lav hastighet, og noen moderne kamera vil tolke den lave hastigheten som en feil og dermed ikke godta kortene. Klasse 2-kort kan brukes til videoopptak i lav oppløsning.

Class 4: Dette er kort som aldri skal synke under 4 MB/sek i skrivehastighet. Dette er ganske lav hastighet, men de vil kunne brukes i de fleste moderne kamera. Klasse 4-kort kan brukes til videoopptak i HD-oppløsning, dvs 720p. Vi vil likevel anbefale at man satser på et raskere kort for slike opptak, for sikkerhets skyld.

Class 6: Dette er kort som aldri skal synke under 6 MB/sek i skrivehastighet. Klasse 6-kort kan brukes til videoopptak i FullHD-oppløsning, dvs 1080p. Vi vil likevel anbefale at man satser på et raskere kort for slike opptak, for sikkerhets skyld.

Class 10: Dette er kort som aldri skal synke under 10 MB/sek i skrivehastighet. Klasse 10-kort kan brukes til videoopptak i FullHD-oppløsning, dvs 1080p.

UHS-klassifisering

UHS-klassifisering er hvor det hele blir litt komplisert. UHS-I og UHS-II kan begge ha samme maksimale hastighet i praksis, men angir hvilken minnebuss de har internt, og dermed hvilken maksimale hastighet de i teorien kan oppnå.

UHS-I: Disse kortene kan ha en av fire ulike minnebusser, med maksimal teoretisk hastighet på henholdsvis 12.5 MB/sek, 25 MB/sek, 50 MB/sek, eller 104 MB/sek.

UHS-II: Disse kortene kan ha en av to ulike minnebusser, med maksimal teoretisk hastighet på henholdsvis 156 MB/sek eller 312 MB/sek.

Uansett hvilken UHS-klassifisering et kort har, kan det ha en av følgende hastigheter:

U1: Disse kortene kan ha en sekvensiell skrivehastighet på minimum 10 MB/sek og egner seg for live-sending av FullHD-materiale.
Merk at slike kort også kan ha andre hastighetsklasser angitt, for eksempel Class 10 (se over).

U3: Disse kortene kan ha en sekvensiell skrivehastighet på minimum 30 MB/sek og egner seg for videoopptak i 4K.

MB/s

Mange produsenter oppgir også hastigheter i MB/s, oftest kun for skrivehastighet men av og til også for lesehastighet. Dette skjer oftest når kortene har en større hastighet enn de eksisterende standardene kan gjengi på en hensiktsmessig måte, for eksempel dersom et minnekort er vesentlig raskere enn 30 MB/s. Merk at dette da heller ikke holder standardenes strenge definisjon, og at kortet til tider kan vise seg å være betydelig tregere enn angitt på denne måten. Kort fortalt kan man tenke på en standard gjengivelse som en minimumsgaranti, mens en MB/s-angivelse vil være en maksimal mulig hastighet.


Andre varianter av SD-kort

Det finnes også andre og sjeldnere typer SD-kort, som vi ikke går nærmere inn på her. Dette kan være kort som for eksempel:

  • WiFi-kort. Dette er minnekort som har en innebygget modul for trådløs overføring av filer til for eksempel en datamaskin.
  • SD-kort med USB-plugg. Noen eldre kort hadde en bit som kunne tas bort eller brettes slik at en USB-plugg kom til syne og man slapp å bruke en minnekortleser for å få tilgang til innholdet.
  • Innebygget display. Noen få kort har hatt et innebygget display som viser hvor mye plass som er ledig på kortet.

NB!

Det florerer med falske SD-kort på nettet, så vær forsiktig med hvor du kjøper dem. Er et tilbud for godt til å være sant, så er det nettopp det det er, så kjøp heller garantert ekte vare fra en vel ansett butikk eller salgskanal enn å risikere bildene dine med et minnekort som ikke holder mål. Falske minnekort kan ofte ha lavere hastighet enn angitt, lavere kapasitet enn angitt, eller ikke fungere eller spontant dø raskere enn det skal gjøre.

Les også: Topp 10 tips for hvordan du bør bruke minnekortene dine


Diskutér denne artikkelen i forumet her.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.