Halvparten av fotografene arrangerer bilder

Posert bilde. Foto: Are Thunes Samsonsen

Posert bilde. Foto: Are Thunes Samsonsen

Global undersøkelse viser at ikke alt du ser på bilder er sant. Pressefotografenes leder er ikke overrasket.


Denne artikkelen er skrevet av Martin Huseby Jensen i journalisten.no og gjengis her med tillatelse.


Den gode nyheten først. 36 prosent av de spurte i den internasjonale undersøkelsen om fotojournalistikk sier de aldri har arrangert bilder gjennom å be kilder posere eller gjenta handlinger. Det skriver nettstedet Amateur Photographer.

Det er World Press Photo Foundation som står bak undersøkelsen. I alt 1.556 fotografer i flere enn hundre land har svart på undersøkelsen, som består av i alt 63 spørsmål.

Her finner du undersøkelsen

På spørsmål om å arrangere motivene sine sier hele 52 prosent av de som har svart at de av og til arrangerer bildene. Det overrasker ikke leder i Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad.

– Hvis du ser på norske medier så er en stor andel av bildene som publiseres miljøportretter, altså bilder tatt av aktuelle personer i et miljø som redaksjonen mener er relevant. Mange av disse bildene vil muligens havne innenfor kategorier iscenesatt i undersøkelsen, sier han til Journalisten.

Han sier at dette er en langt mer økonomisk måte for redaksjonene å jobbe på, men understreker at det ikke bidrar til særlig spennende journalistikk. For å lage god fotojournalistikk, sier han, krever det tid og tilstedeværelse.

Les også: Espen Rasmussen har gjennom flere måneder fulgt to brødre på flukt gjennom Europa. Journalisten har pratet med ham om arbeidet

– Jeg mener det er uheldig for journalistikken at det er en så stor andel bilder som er arrangert. Jeg tror vi hadde løftet nivået ved å bruke mer tid på å ta dokumentariske bilder som gir journalistikken troverdighet.

Lureforsøk

– Å arrangere nyhetsbilder blir imidlertid noe helt annet. Det er et forsøk på å lure leseren ved å lage en situasjon som ikke er reell, slik man ofte gjør i TV-sammenheng ved å be intervjuobjektet gå rundt med en viktig rapport i hånda.

Bare én av ti sier at de aldri har forbedret bildeene sine ved å endre på kontrast, tone, eller hue og saturation. Mer enn halvparten sier de gjør dette ofte eller alltid.

85 prosent av dem som har svart er menn. Ystad sier at her i landet er situasjonen en annen.

Les også: Historien om bildet av den lille syriske jenta og politimannen som leker på motorveien i Danmark

– Det er bare å ta en titt på hvem som utdanner seg innen foto- og videojournalistikk nå. I noen klasser er flertallet kvinner.

Han legger til at dersom man ser nærmere på dem som er fast ansatt i de forskjellige fotoavdelingene er flertallet menn og gjerne i en godt voksen alder.

– Det er jo et generelt problem for innenfor pressen at det er få unge, nyansatte innen fotojournalistikk som kan bidra til utvikling og nye tanker.

Ni av ti forteller at de på et eller annet tidspunkt er utsatt for risiko.


Diskutér denne artikkelen i forumet her.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.