Guide: Slik tar du panoramabilder – Del 1

Enten du er landskapsfotograf eller bare ønsker å få med deg alt rundt deg kan det være lurt å vite hvordan man tar panoramabilder. Mange kameraer har i dag en innebygd panoramafunksjon, men det finnes mange gode grunner til å ikke bruke denne funksjonen. Ønsker du et kjapt panoramaøyeblikksbilde kan en slik funksjon gjøre jobben, men ikke forvent noe fantastisk resultat. For det første er man helt avhengig av at motivet er helt statisk ved automatisk panorering. Er det noe bevegelse i bildet risikerer man stygge overganger eller dobbelteksponeringer. Automatiske panoramabilder blir i tillegg lagret i JPEG-format, noe som i stor grad begrenser muligheten for justeringer i postproduksjon.

Når og hvorfor bør man lage panoramabilder

Panoramabilde fra toppen av Peterskirken i Roma. Bildet består av 10 eksponeringer sydd sammen til et bilde i Photoshop.

Panoramabilde fra toppen av Peterskirken i Roma. Bildet består av 10 eksponeringer sydd sammen til et bilde i Photoshop. Trykk på bildet for å se det i full oppløsning.

Hvis man befinner seg i en situasjon hvor én enkelt eksponering eller ett enkelt utsnitt ikke er nok, bør man vurdere å fotografere et panoramabilde. Personlig fotograferer jeg oftest slike bilder i landskapsituasjoner hvor man trenger et bredere bildeformat enn hva man finner på en tradisjonell digitalbildebrikke for å få en god gjengivelse av det øyet ser. Det finnes flere årsaker til at man bør fotografere panoramabilder. Ved å fotografere flere eksponeringer etter hverandre vil man til slutt få et bilde som har høyere bildekvalitet enn hva man vil få om man bare tar én eksponering. Man vil utnytte senterskarpheten til objektivet og unngå hjørneuskarphet som de aller fleste objektiver sliter med. I tillegg vil bildet ha mindre fortegning enn hva man får ved vidvinkeloptikk, og man vil få et bedre bildeutsnitt ettersom objektiver med kort brennvidde gir et inntrykk av lenger avstand til motivet.

I gamle dager fotograferte man ofte landsskapsbilder med mellom- eller storformatkameraer. Mellomformatet egner seg spesielt godt til landskapsfotografering fordi filmrullen er stor og uten de karakteristiske hullene man finner på 35 mm film. Med en lang filmremse kunne man konstruere kameraer som utnyttet remsens lengepotensial, ved å fotografere i enten 6 x 9 cm utsnitt eller 6 x 12 cm utsnitt. Med slike negativer var både detaljgjengivelse og oppløsning svært god og man kunne foreta de justeringene man selv ønsket på ett stykke film i mørkerommet.

Det sier seg selv at digitale bildebrikker ikke har slike muligheter, men det er mulig å lage gode panoramabilder på digitalkameraer også. Så lenge man gjør det riktig.

Hva slags ustyr trenger man?

Først av alt trenger man et digitkamera som har mulighet til å låse eksponeringen. Det er også en fordel at kameraet har manuelle eksponeringsmuligheter slik at blender, lukkertid og ISO holder seg lik på samtlige eksponeringer i panoramabildet. Med unntak av dette kan man i bunn og grunn bruke det kameraet man selv ønsker.

Man trenger ikke nødvendigvis et Canon 5D Mark III for å ta gode panorambilder. Det viktigste er at man kan overstyre eksponering og hvitbalanse.

Man trenger ikke nødvendigvis et Canon 5D Mark III for å ta gode panorambilder. Det viktigste er at man kan overstyre eksponering og hvitbalanse.

For å unngå fortegning i bildet bør man bruke en brennvidde som tilsvarer omtrent det øyet ser. Vidvinkelobjektiver kan skape et misforhold i bildet som blir svært tydelig når man slår flere eksponeringer sammen, og et teleobjektiv kan gjøre bildet flatt. Personlig foretrekker jeg å bruke et 30 mm objektiv på mitt Canon 60D, som gir en brennvidde tilsvarende 48 mm omregnet til 35 mm format.

I de fleste tilfeller har man ikke mulighet til å sideforskyve kameraet i panoramaretningen og da kan det være praktisk å fotografere med et stativ. Dette vil sørge for at panoreringen blir jevn, men pass på at kameraet står i vater slik at ikke bildet blir skjevt. En slik skjevhet kan rettes i Photoshop, men det kan gå ut over selve utsnittet til det ferdige bildet. Det kan også være en fordel å bruke fjernutløser for å hindre bevegelse i kameraet under eksponeringen om man fotograferer i situasjoner med lite lys og
lange lukkertider.

Landskapsbilde tatt med et fisheyeobjektiv

Man kan få gode landskapsbilder ved bruk av vidvinkelobjektiver, men man risikerer en viss mengde fortegning. I bildet over er imidlertid fortegningen ekstrem, et resultat av objektivet korte brennvidde og bildesirkel. Bildet er tatt med et 8 mm fisheyeobjektiv.

Hva man bør tenke på under fotografering

Når man skal gjennomføre selve fotograferingen bør man fotografere i RAW-format. Dette gir mulighet til å justere hvitbalanse i ettertid uten tap av bildekvalitet. Man kan også velge å sette en fast hvitbalanse for å sørge for at denne blir lik på alle eksponeringene. Når man fotograferer kan man enten la kameraet beregne eksponeringen og deretter benytte eksponeringslås mens man tar bildene, eller fotografere med manuell eksponering for å sørge for at det samtlige deler får den samme eksponeringen. En annen fordel ved å fotografere i RAW er muligheten til å hente ut forskjellige eksponeringer av hvert enkelt bilde. Da kan man få et utvidet dynamikkomfang i bildet slik at man kan hente ut mer detaljer i høylys og skyggepartiene. Dette kan man ikke gjøre uten kvalitetstap om man fotograferer i JPEG-format.

Snu kameraet på høykant. Det er en stor fordel at man bruker bildebrikkens lengste side i høyden, slik man fotograferer portettbilder. På denne måten får man nok piksler i høyden og unngår at bildet blir lavt og langt. Nok piklser i høyden er også viktig om man har behov for å beskjære originalbildet etter at bildene er sydd sammen.

Husk å fotografere i høydeformat, ikke i lengdeformat. Hvis ikke risikerer du lange bilder som er svært lave.

Husk å fotografere i høydeformat, ikke i lengdeformat. Hvis ikke risikerer du lange bilder som er svært lave.

Lag referansepunkter som gjør at bildene overlapper hverandre. Det gjør ingenting at man har fotografert det samme motivet på forskjellige eksponeringer i panoreringen, dette justerer Photoshop for deg. Det er langt større problem om du har hoppet for langt under bildetagningen og dermed endt opp med at deler av bildet er gått tapt.

Pass på lukkertid og blenderen. Har du for lang lukkertid risikerer du at bildene blir uskarpe under eksponeringen, og det er viktig at alle delene av bildet har den samme skarpheten. Nok lys er spesielt vektig når man fotograferer håndholdt for å sikre skarpe bilder. Dette står i sammenheng med at man bør blende en del ned for å få nok dybdeskarphet i bildet.

Om du fotograferer med stativ kan det være en fordel å deaktivere kameraets autofokus og fokusere manuelt. Det unngår man at enkelte deler av bildet blir feilfokusert. Ved stor dybdeskarphet har ikke dette så veldig mye å si, men det er viktig å vite hvor fokuset i bildet blir på hver eksponering for å forhindre forskjeller.

Panoramabilder – ikke så vanskelig som det høres ut

Selv om det kan virke som om det er mye å tenke på er det ikke nødvendigvis slik at man må gjøre så mye forberedelser før man kan ta et godt panoramabilde. Øverst i artikkelen er det et panoramabilde tatt fra toppen av Peterskirken. Bildet består av 10 eksponeringer tatt med et Canon 400D og Sigma 30mm F1.4 HSM. Samtlige bilder er tatt håndholdt mellom sprinklene på toppen av kirken med manuell hvitbalanse og eksponeringslås i fotoprogrammet P. Med andre ord kan man få svært gode resultater så lenge man har tenkt ut litt ting på forhånd og har litt erfaring med slike type bilder.

Det er ikke alltid man trenger så mange eksponeringer. Bildet over består av fire bilder tatt med kameraet på høykant. På denne måten fikk jeg avbildet hele Colosseum uten å måtte bruke vidvinkeloptikk eller flytte meg lenger unna.

Det er ikke alltid man trenger så mange eksponeringer. Bildet over består av fire bilder tatt med kameraet på høykant. På denne måten fikk jeg avbildet hele Colosseum uten å måtte bruke vidvinkeloptikk eller flytte meg lenger unna.

I neste del tar vi for oss hvordan man syr bildene sammen i Photoshop og redigerer bildet til ønsket sluttresultat.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

3 thoughts on “Guide: Slik tar du panoramabilder – Del 1

  1. Flott artikkel. Hadde vært bra om du kunne ha også brukt programmet Hugin i tillegg til Photoshop til å lage panoramaet i del 2 eventuelt en del 3. Da Hugin er gratis og et dedikert panorama program. Som en bonus hadde det også vært bra om kvaliteten mellom panoramaene som ble laget i PS og Hugin ble sammenlignet. Mener på at jeg har lest at Hugin skal være bedre på å lage panoramaer enn PS.

  2. Takk for gode tips! Det hender jeg er i situasjoner hvor det hadde vært topp å skyte et panorama, men jeg har ofte tenkt at det blir for tungvint. Da har jeg naturligvis glemt at det har vært store fremskritt siden sist jeg drev med slikt.

Leave a Reply