Eksponering

GUIDE: Dette forteller histogrammet deg

En av de viktigste elementene ved fotofaget er å forstå hvordan et kamera måler lys og hvordan et bilde blir eksponert. Noen ganger ender man opp med et bilde som har blitt altfor lyst eller alt for mørk, uten at man har gjort et bevisst valg for å oppnå dette. Andre ganger tror er man overbevist om at bildene har blitt knallbra fordi de så fine ut på kameraets LCD-skjem for så å bli skuffet når man åpner bildene på pcen hjemme. Heldigvis har kameraet en ypperlig funksjon for å hjelpe deg å få bildet riktig belyst, og denne funksjonen skal vi titte nærmere på i denne mini-guiden.

Histogram – et svært nyttig hjelpemiddel

De aller fleste moderne kameraer, fra enkelte kompaktkameraer til avanserte proffmodeller, er utstyrt med en funksjon som viser hvordan bildet er blitt eksponert. Denne visningen er oftest tilgjengelig via display-knappen når kameraet er satt til bildevisning, og vises i form av grafkurve som strekker seg fra mørkt på venstre side, til lys på høyre side. Muligheten til å se hvordan bildet blir eksponert er vanskelig med optiske søkere, og om LCD-skjermen har dårlig kontrast eller om den blir utsatt for direkte sollys mens man ser på et bilde kan man fort få et inntrykk av at bildet er eksponert annerledes enn hva man tror.

Under kan man se et bilde av en dør, og til venstre ser man hvordan bildet er eksponert. Som man ser av histogrammet er det to markante og lange topper i midten av grafen, og lite utslag på venstre og høyre side. Sistnevnte viser at kameraet har klart å registere alle skygge- og høylystoner i bildet, og at ingen detaljer har gått bort ved at bildet er for lyst eller for mørkt eksponert.

Et korrekt eksponert bilde, noe som fremkommer av histogrammet til høyre.

Et korrekt eksponert bilde, noe som fremkommer av histogrammet til høyre.

Om kameraet måler lyset feil, risikerer man å få en eksponering som en enten er for lys, eller for mørk. På bildet under viser histogrammet en markant feileksponering som kunne vært vanskelig å se på en kameraskjerm under utfordrende forhold. Her kan man se at bildet er så lyst at detaljer går tapt i de lyseste delene av bildet, noe som indikeres i histogrammet med en graf som topper verdiene helt til høyre i skalaen. Ved en slik eksponering klarer ikke kameraets bildebrikke å fange opp alle verdiene, noe som i verste fall ville ødelagt bildet.

Et overeksponert bilde. Legg merke til at histogramet viser en overvekt av lyse piklser på den høyre siden av skalaen.

Et overeksponert bilde. Legg merke til at histogramet viser en overvekt av lyse piklser på den høyre siden av skalaen.

Noen ganger kane kameraets lysmåler bli “lurt” til å tro det er mye lys i et bilde uten at det er tilfelle, noe som kan føre til at bildet blir for mørkt. Dette kan skje i situasjoner hvor man har kraftig motlys som lurer lyssøkeren til å eksponere mot lyset. Da vil kanskje kameraet klare å eksponere riktig mot bakgrunnen, mens det som er i forgrunnen kan bli for mørkt. Under ser man døren med en markant undereksponering med en overvekt av mørke detaljer. Som man ser av histogrammet klarer bildesensoren å fange opp en del detaljer, men noe går tapt blant de mørkeste delene av bildet.

Et undereksponert bilde. Her ser man at histogrammet har en overvekt av piklser mot venstre del.

Et undereksponert bilde. Her ser man at histogrammet har en overvekt av piklser mot venstre del.

Å skyte i RAW-format kan redde et feileksponert bilde

Har man vært litt smart på forhånd går det an å redde et feileksponert bilde, så lenge eksponeringen er relativt god og ikke helt i ytterpunktene av hva sensoren klarer å oppfatte. De fleste entusiastkameraer lar fotografen fotografere i 12-bit eller 14-bit RAW-format. På denne måten lagres alt sensoren klarer å fange opp i en råfil, som man senere kan redigere. Et 12-bits råformatbilde gir fotografen mulighet til å redigere bilder i inntil 4096 verdier for hver RGB-tone, og ikke 256 verdier som er tilgjengelig etter en JPEG-kompresjon. Dette gir også mer rom for å hente ut detaljer i partier med mye skygge eller lys. Kort fortalt kan man altså ofte justere eksponeringen i en råfil uten at det blir nevneverdig datatap, og på denne måten redde en litt dårlig eksponering.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

Leave a Reply