Gjør Sony slutt på duopolet?

I mange år har det vært Canon mot Nikon. De to store kameraprodusentene har fullstendig dominert speilrefleksmarkedet i mer enn 30 år. Men hva skjer nå som speilrefleksene ikke lenger er alene på hovedscenen?

I disse dager begynner Sonys nye flaggskip, Alpha A7rII å nærme seg butikkhyllene. Med fullformat, robust og værtett konstruksjon, 42 Mp bakbelyst CMOS og 5-veis bildestabilisator er spesifikasjonene i en klasse for seg. Hva er Sonys ambisjoner?

Canon og Nikon er fremdeles de største produsentene av speilreflekskameraer. Totalt står de for nesten alle speilreflekssalg, bare fulgt av Pentax og Sony med ubetydelige markedsandeler. I dag er det bare disse fire, med Sigma som en parentes, som produserer speilreflekskameraer internasjonalt.

Men speilrefleks er ikke like ’hot’ lenger – salget synker klart, slik det meste i fotobransjen. Og på det eneste området der kamerasalget ikke synker – speilløse systemkameraer – er Nikon og Canon mygger i den store sammenhengen. Foreløpig. Er de på randen til å miste grepet? Fortsetter trendene, er det bare et tidsspørsmål før det selges mer speilløst enn speilrefleks, og der er Sony den mest aggressive produsenten.

Misforstå ikke. Ingenting galt sagt om Nikons og Canons kameraer. Jeg eier selv begge systemer, og bruker dem gjerne. De lager knallgode kameraer, men de leder ikke akkurat an i innovasjon lenger. Snarere ser det ut til at de sitter på gjerdet til konkurrentene har innovert, og så plukker de opp de ideene de liker best. De kjører safe, derfor tjener de også fortsatt penger.

Blant de speilløse er Sony alene om å dekke hele bredden fra profesjonelle fullformatkameraer til svært kompakte APS-C-kameraer og avanserte kompaktkameraer. Samtidig med at Sony presenterte Alpha A7rII presenterte de også nye utgaver av de mest avanserte kompaktkameraene i Cyber-shot-serien – RX100 IV og RX10 II – begge med 4K video og ekstrem ytelse. (I parentes bemerket lager også Sony speilreflekskameraer, men det er de speilløse som nå får selskapets beste oppmerksomhet). De resterende kameraprodusentene våger også å prøve ny teknologi, men de er mer nisjeprodusenter i forhold til de tre store. Slik det ser ut i dag, er det Sony som utfordrer duopolet.

Hva Sony gjør riktig

Sony gjør mye riktig. De har kontroll over all teknologi som går inn i et kamera: de produserer bildebrikker, prosessorer, styringselektronikk, minne, skjermer og optikk. Nå er det slik i dag at alle produsenter kjøper komponenter der de har fordel av det, men Sony er blant de produsentene som ikke er avhengig av andres teknologi. Det gjelder også Canon, Panasonic og Samsung.

Sonys Alpha-system består av kamera og optikk for den speilrefleksbaserte A-fatningen og den speilløse E-fatningen. Med adaptere kan de speilløse «E-kameraene» benytte A-optikk med svært få begrensninger. I dag har E-serien nesten 30 egne objektiver pluss 40 A-objektiver bare fra Sony, i tillegg til optikk levert av uavhengige produsenter som Sigma, Tamron og Tokina. Blant Sonys objektiver er også en rekke som bærer Zeiss-navnet, men også disse er utviklet og produsert av Sony selv. Zeiss’ rolle er å godkjenne at produktene er laget etter Zeiss’ standarder. Sonys egne premium G-serieobjektiver ligger ikke noe tilbake for Zeiss-objektiver i samme prisklasse.

Sonys E-system er altså fremtiden, selv om Sony i fjor leverte en oppgradering av speilrefleksen Alpha A77, Mk II og flere nye A-objektiver. E-systemet omfatter både fullformatkameraer (den svært kompakte A7-serien), APS-C-kameraer for både entusiaster og glade amatører, samt videokameraer. Videokameraene med E-fatning omfatter også entusiast- og proff-modeller.

Sony har også bygget opp en omfattende distribusjons- og salgsorganisasjon for sine fotoprodukter. Fra før har som kjent Sony vært store innen annen forbrukerlektronikk, ikke minst mobil, TV og audio. De har også en lang merittliste innen profesjonell video, helt opp til store produksjonsmiljøer og spesialoptikk for TV- og filmproduksjon. Med denne bredden står Sony bedre rustet enn noen andre til å gjøre store innhogg også i kamerabransjen. Men da må de overbevise nye og gamle fotografer om sitt system.

Det byr på store utfordringer, i en tid der det er vanskelig å tjene penger, og der salg av kameraer stuper. Eller kanskje er det nettopp i slike overgangstider at det er mulig å gjøre store innhogg i nye markeder? Det kommer nok også an på hva Canon og Nikon gjør.

Hva Canon og Nikon gjør (og ikke gjør)

De to store kjører altså safe. De kommer stadig med nye og utmerkede produkter, men ikke i samme takt som f.eks. Sony, og endringene er bare sjelden oppsiktsvekkende.

De siste to årene har Canon kommet med tre signifikante systemkameraer: EOS 70D i 2013 som introduserte «Dual Pixel CMOS AF», men ellers var mye av det samme som EOS 60D, EOS 7D Mk II i 2014, som kombinerte den samme AF-teknologien med profesjonell ytelse, men ellers hadde de vanlige små forbedringene, og nå sist EOS 5DS/5DSr som er svært lik EOS 5D Mk III, men med en ny bildebrikke på 51 Mp.

De to siste årene har Nikon også, etter min mening, kommet med tre signifikante nye systemkameraer: Nikon Df i 2013, som kombinerte D4 sin bildekvalitet med nostalgisk design og betjening, Nikon D750 i 2014 som kombinerte kompakt format med 24 Mp bildebrikke (som vi kjente fra før) i et hus med god ytelse og vippeskjerm. Og i år Nikon D7200, som mest er en oppgradert D7100 med bedre AF-system og større buffer.

Altså: et nytt, glimrende, AF-system og en ny 51 Mp bildebrikke fra Canon, samt et attraktivt og kompakt proffkamera. Og fra Nikon et retrokamera med kjent teknologi, et fullformatkamera med riktig pris og størrelse (og vippeskjerm), foruten et entusiastkamera i DX-format som mest er det forgjengeren burde vært.

Dette er god business. Utviklingstakten er lav, utviklingskostnadene er skåret ned, fokuset er på salg, og ikke minst: Canon og Nikon vet at de har kameraer som leverer varen, lite å bevise, og ikke minst et system med optikk og tilbehør ingen kan matche. Ennå. Det samme gjelder service (iallfall for yrkesfotografer). Det skal i sannhetens navn også påpekes at Canon og Nikon har utviklet flere interessante, dels sensasjonelle objektiver de siste årene. De gamle kundene som ikke kjøper nye kameraer skal jo også ha sine tilbud.

Speilløst?

Derfor kan de også tillate seg å sitte på gjerdet når det gjelder speilløse systemkameraer. De følger nok godt med, og vi vet ikke hva de har i laboratoriet. Men om de ikke har attraktive speilløse prototyper som kan utfordre Sony og de andre konkurrentene, så tangerer det til tjenesteforsømmelse fra utviklingsdirektørene. I så fall: hvorfor lanseres de ikke? De speilløse kameraene Canon og Nikon har, er ikke akkurat preget av nyskapende teknologi og unike funksjoner.

Nikons 1-system har én unik egenskap, det skal innrømmes: de har kanskje den største ytelsen og den beste autofokusen blant speilløse kameraer. Men Nikons bevisste valg av den lille 1″-bildebrikken og modellutvalg viser med all tydelighet at de ikke ønsker å utfordre speilreflekssystemet. Det er kompaktkamerabrukerne de vil vinne. Riktignok finnes en adapter som lar Nikon 1-kameraene bruke optikk med Nikon F-fatning, men det er søkt å snakke om et integrert system. Og Nikon 1-kameraene er ikke på samme nivå bildemessig som Sonys kameraer med samme bildebrikkeformat (Cyber-Shot RX100- og RX-10 serien).

Canon har et større potensial, men utnytter det foreløpig ikke. Canons speilløse EOS M-system bruker tross alt samme APS-C-bildebrikke som de øvrige EOS-kameraene uten fullformat, og en adapter gir god samvirkning med Canons EF- og EF-S-optikk. Men heller ikke EOS M-modellene utfordrer speilrefleksene, og dermed heller ikke konkurrentenes speilløse kameraer. Canon har to modeller hittil (utenfor Japan), ingen av dem har innebygd søker, og ingen av dem er noen match for konkurrentenes beste speilløse – især ikke Sonys fullformatkameraer.

Spørsmålet, når de to store sitter på gjerdet, er om de faller stygt når de endelig blir tvunget til å hoppe ned, eller om de kommer seg på beina og kjemper i første rekke på det nye og åpenbart fremtidssikre markedet. Det vil koste. Som utviklingskostnadene har vært store også for Sony. Det har hittil ikke vært spesielt god business. Men for Sony har det vært snakk om tunge investeringer.

For der – i første rekke – troner akkurat nå Sony. Både i bredde og i teknologi. De siste to årene har Sony – bare med speilløse systemkameraer – introdusert hele fem fullformatkameraer, bl.a. det omtalte A7r II, den helt spesielle lysfølsomme og videoproffe A7s og den attraktive A7 II – også den med 5-veis bildestabilisator på brikken. Dessuten har de introdusert tre avanserte kompakte systemkameraer med APS-C-brikke, blant annet Alpha a6000, med omtrent samme 24 Mp bildebrikke som Nikon D7200, men mye mer avansert AF-system og bedre kommunikasjonsegenskaper.

Ikke rart at Sonys markedsandeler de siste par årene har økt – både totalt og for speilløse kameraer spesielt. Sony utbasunerte høyt tidlig etter overtakelsen av Konica Minolta at de ville utfordre de to store. Mange lo av dem da. Nå er det ingen som ler av Sony, spørsmålet er heller hvor godt Canon- og Nikon-sjefene sover om natten. For også de ser langsiktig på konkurransen.


Diskutér denne artikkelen her

Toralf er frilans fagjournalist, fotograf og grafisk designer. Forfatter av boken «Se med kamera», skriver artikler og holder foredrag, kurs og workshops om de fleste emner innen bildekommunikasjon. Fast tilknyttet tidsskriftet Fotografi som frilans teknisk redaktør siden 2001, og har jobbet i 35 år med medier, teknologi og kompetanse.

5 thoughts on “Gjør Sony slutt på duopolet?

  1. Folk har stor individualitet. Er ikke troen på at Canon og Nikon før eller siden må hoppe fra det synkende skipet og over på speilløst en merkelig one size fits all-tankegang? At noen aktører har funnet seg en nisje og gjort det godt uten speil betyr ikke at speil er et onde for alle. Jeg tror Canon og Nikon har skjønt at det ikke gir mening å dumpe det som fungerer godt i deres nisje og starte med “alle andre” sin nisje. Det blir som om produsentene av 5-seters biler ser på det forrykende salget av 2-seters biler og får en vrangforestilling om at 2-setere må være framtiden, la oss dumpe 5-seterne. Jeg tror begge nisjene, med og uten speil, vil leve godt side om side i framtiden også selv om andelene vil fluktuere.

    Når det gjelder objektivutvalg så mener jeg Canon og Nikons utvalg er oppskrytt. Micro four thirds har også et svært godt utvalg, selv om utvalgene ikke overlapper hverandre veldig godt. Det er heller ikke poenget for de har systematisk satset på ulike nisjer. Olympus/Panasonic har godt utvalg som matcher kameraenes egenskaper, mens Canon og Nikon har tilsvarende godt utvalg som matcher deres kameraegenskaper uten at de går i næringa på Olympus og Panasonic. Jeg forundrer meg mer over Sony som tilsynelatende satser på speilløst (kompakthet) men samtidig har et objektivutvalg som bryter med kompakthetsnisjen. Sony har svært få kompakte objektiver, særlig for FE-formatet.

    En annen ting er at rundt halvparten av alle systemkamerakjøpere aldri kjøper et objektiv nr 2 til kameraet sitt. Det er tydeligvis andre egenskaper som teller (eventuelt et feilkjøp). Blant de som kjøper objektiver så er det de færreste som opparbeider seg 10+ objektiver. De fleste er godt fornøyd med noen få. Med det i mente tviler jeg på at det har noen reell betydning om merke X har 50 og Y har 200 ulike objektiver. Det er heller ikke viktig om merkene matcher nøyaktig på brennvidde og blender, bare de har noe i hver av hovednisjene, Normalzoom, portrettprime, portrettzoom, fuglezoom, fotballprime, fisheye, vidvinkelzoom, makro etc. Alle produsentene må ikke ha et par tilt shift-objektiver og en 1-5x makro for å bli tatt seriøst av systemkameraeier hvermansen. Det holder med et passe basisutvalg. Men hva er nok? Nikon 1 er etter min mening i knappeste laget for hvermansen. For ikke å snakke om Samsung NX mini med sine to objektiver hittil (inkl. 3. part). Sony synes jeg har stort nok utvalg i til E og litt knapt ennå til FE.

  2. Hei,

    Du finner ikke noe i min artikkel som argumenterer for at “Canon og Nikon før eller siden må hoppe fra det synkende skipet og over på speilløst “, heller ikke en “one size fits all-tankegang” Du vil heller ikke finne belegg for noe i retning av at “speil er et onde for alle”.

    Disse utlegningene er ikke tema for min kommentar. Som den observante leser har fått med seg, er temaet et spørsmål om Sony er i ferd med å skaffe seg en markedsposisjon som gjør slutt på Canon og Nikons dominans blant (system)kameraprodusentene – uansett speil eller speilløst. Det er med henvisning til utviklingstakten, bredden og teknologi/innovasjon jeg mener spørsmålet faller naturlig. Bare tiden vil vise om det faktisk skjer.

    I denne sammenheng synes jeg også det er like interesssant å se på Canon og Nikons satsning på speilløse kameraer, som på Sony (og andres) satsning på speilreflekser. Jeg er ikke opptatt av speil, men av hvordan kamera og optikk fungerer som verktøy. Og det er et faktum at mange vurderer å bytte til mindre kameraer, om de er sikre på at praktisk bruk, ytelse og bildeegenskaper ikke taper på det.

    Det er et faktum at salget av speilreflekser stuper, men ikke i samme takt som kompaktkameraer. Kompaktkameraer, med ganske få unntak i premium-nisjen, ser ut til å bli fullstendig erstattet av mobilkameraer. Blant systemkameraene selger de speilløse jevnt, og om trendene fortsetter vil de som produserer speilrefleks innen fem år generere langt mindre omsetning enn de som produserer speilløse.

    Før eller senere er det derfor nødt til å komme et svar fra Canon og Nikon, ut over det vi ser i dag. I hvert fall hvis de har ambisjon om å inneha en vesentlig markedsposisjon på systemkameraer også på lang sikt.

    Min kommentar prøver å analysere ulike signaler i bransjen og stille poengterte spørsmål. Man kan lese den som man vil, men selve artikkelen lager ikke et spekulativt scenario om fremtiden.

  3. Hei! Jeg lurer på hvordan du kan dokumentere følgende; “De to store kameraprodusentene har fullstendig dominert speilrefleksmarkedet i mer enn 30 år. ”
    Du skriver ikke at det gjelder for profesjonelle, men alle typer speilreflekser. Bygger du på salgstall fra bransjen, eller dokumenterte tester av kvaliteten på den tiden? Canon lanserte EOS systemet i 1987, hvor mange speilreflekser solgte de før det? Hvor mange amatører kjøpte Nikon på samme tiden?
    Hvor mange flere produsenter fantes det ikke før 1985, eller enda lenger tilbake? (..i mer enn 30 år…)
    Slike tekster bidrar bare til å underbygge myten om at det alltid bare har vært de to store, Canon og Nikon.
    Ser gjerne en begrunnelse for påstanden om at de i mer enn 30 år har dominert markedet fullstendig.
    Jeg sier ikke noe om hva situasjonen er nå, eller har vært i noen år tilbake, men det er rimelig drøyt å påstå at fra tidlig 1980-tallet så har det bare vært to store aktører, Canon og Nikon på speilrefleksmarkedet.
    Der er dessuten ikke alltid en sammenheng mellom hva som selger mest, og hva som har den beste kvaliteten. Alle som kan litt om forbrukerelektronikk vet at det ble lansert tre VHS-systemer omtrent samtidig. Sonys Betasystem ble valgt av profesjonelle, som NRK. Phillips hadde Video 2000 som også var bra. Det dårligste hadde JVC, men de lagde moviboxer og fikk spillefilmer lansert på sitt VHS-system. Dermed ble de de mest kjøpte, og bransjestandard for vanlige folk.
    Hvem som dominerer markedet har mer med reklame og si, enn kun kvalitet, Og pressen er flink til å reklamere…

  4. Sony nevnes her som den eneste store aktøren på speilløse systemer. Men er de ikke en mygg i forhold til Fujifilm? Etter hva jeg har skjønt så har jo Fujifilm langt flere kameramodeller og objektiver i forhold til hva sony har per i dag. Så jeg antar at slagstakten til Fujifilm er større enn hos Sony?

    Det hadde vært interessant å sett noen globale salgstall for Fujifilm vs. Sony altså. Sitter med fullt Nikon D800 system og Fujiflim i dag. Og jeg jo ikke fremmed for å gå over til Sony i fra Nikon. Meeen.. Sony er ikke helt der opp i dag, med tanke på utvalg og kvalitet på optikken sin. Men «time will show» som det heter så fint på nynorsk.

    • Vi sitter dessverre ikke på noen konkrete salgstall, da det er slikt som både produsenter og Elektronikkbransjen holder tett til brystet.

      Det er imidlertid klart at også Fujifilm er en viktig pådriver i innovasjon og salg mht systemkameraer, og at også de konkurrerer heftig med de to store.

Leave a Reply