Fotografi og loven – del 5
Krav til selgende bilder

Få av oss er så heldige eller dyktige at vi kan tilby helt unike bilder som byråer, medier og forlag står i kø for å betale for. Mange som lever av å selge bilder, på hel- eller deltid, opplever at det er vanskelig å få gode priser, og i skyggene lurer webtjenester som selger bilder til noen få kroner stykket.

Salg og prisfastsettelse av bilder er som så mye annet basert på tilbud og etterspørsel. Ingen forlag eller mediebedrifter betaler tusenvis av kroner til en fotograf for et illustrasjonsfoto når de like god kan kjøpe tilsvarende bilder på nett for småpenger. Når det gjelder det helt spesielle bildet, dagens nyhetsbilde, det helt riktige omslagsbildet eller bildet som selger en annen tjeneste, er betalingsviljen større.

Medier ønsker høy teknisk kvalitet uansett hvilken fotograf de handler med, det er som regel en betingelse for i det hele tatt å komme i betraktning. Men teknisk kvalitet alene selger ingen bilder. Et bildes verdi henger først og fremst sammen med hvilken verdi det har for kjøperen, enten dette er en attraksjonsverdi, en kommersiell verdi eller en nytteverdi. Den som vil selge bilder, bør derfor lære seg mest mulig om hva slags bilder som selger, og hva ulike bildekjøpere verdsetter. God kontakt med kjøperne, gjerne ansikt til ansikt, er nødvendig for å finne ut av dette. Det er ikke mulig å sette opp generelle regler for hva bildekjøpere vil ha, men jo nærmere man kommer kundene, desto lettere lærer man.

Ett råd bør man likevel ta med seg på veien: Vær klar på om bildene du selger skal fremstå som bruksbilder eller frie, selvstendige (kunst-)verker.

Bruksbilder kan være illustrasjoner til en tekst, i massemedier eller bøker, det kan være nyhetsbilder, portretter eller sjangerbilder. Slike bilder bør som regel ledsages av en beskrivende tekst.

Frie bilder, enten de fremstår mest dekorative eller har kunstnerisk verdi, Noen bilder kan tjene begge formål, men ikke i enhver sammenheng.

Inngangspartiet til et galleri i Seoul, Sør-Korea. Det finnes mange muligheter, også for ikke-profesjonelle, til å stille ut i gallerier, kafeer og andre steder folk ferdes. Kanskje også å selge egne bilder.

Inngangspartiet til et galleri i Seoul, Sør-Korea. Det finnes mange muligheter, også for ikke-profesjonelle, til å stille ut i gallerier, kafeer og andre steder folk ferdes. Kanskje også å selge egne bilder. (Foto: Toralf Sandåker)

Teknisk bildekvalitet

Bilder for trykk trenger en kontrast og et toneomfang som passer til trykkmetode og papirkvalitet. De trenger dessuten konturskarphet og pikseloppløsning som står i forhold til rastertettheten bildet reproduseres med på trykkplaten. Fargebilder må tilpasses det fargerommet som trykken er i stand til å gjengi – det er nesten alltid mindre enn originalen og bilder vi ser på skjerm. Fotografen bør avtale med byrå, trykkeri eller publikasjon hvordan denne tilpasningen rent teknisk skal skje. Bilder som skal trykkes bør merkes med fotografens navn etc., slik at opphavsmannen er kjent av dem som bruker bildene. Skal bildene selges til aviser, tidsskrifter eller andre nyhetsmedier, skal det mye til å fange interessen uten at bildene inngår som en del av en artikkel.

Bilder for web bør ha optimal kontrast og fargegjengivelse tilpasset sRGB fargerom – det angir en akseptabel standard for de aller fleste skjermer. Bildene trenger dessuten konturskarphet og pikseloppløsning i forhold til pikselantallet som er gitt av layouten på skjermen. Oppløsningen er mindre relevant, den følger skjermoppløsningen og vil som regel variere mellom ca. 70 og 120 piksler pr. tomme. Bilder for web bør testes på forhånd med flere nett-lesere på alle aktuelle plattformer. Publiseres bildene utenfor fotografens kontroll, bør de vannmerkes eller fotografen bør sørge for å bli navngitt.

Bilder til utskrift: Bilder som skal selges som fysiske kopier bør skrives ut på en profesjonell blekkskriver med pigmentbasert blekk for best mulig stabilitet og hodbarhet, og på et solid, syrefritt papir. Bildefilene bør tilpasses skriveren med en målt skriverprofil for å utnytte skriverens kontrast og fargegjengivelse optimalt med det papiret som brukes. Bildene kan selges med eller uten ramme, og signering identifiserer fotografen. Uinnrammede bilder kan sendes sammenrullet i røremballasje, mens innrammede bilder må emballeres spesielt, særlig hvis det er brukt glass. Det finnes firmaer som kan ramme inn profesjonelt og sende bilder til kunden for fotografen. Er bildet nummerert i en begrenset serie, bør originalen deponeres slik at kjøperen har garanti for at ikke flere kopier kan lages. Eksemplarsalg av bilder for opphenging og utstilling skal vanligvis ikke selges med moms, selv om fotografen er momspliktig for annet bildesalg.

Les mer her: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Her finner du de tidligere delene av denne artikkelserien:

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4


Serien «Fotografi og loven» er et bearbeidet utdrag fra Toralf Sandåkers bok SE MED KAMERA, utgitt av forlaget Bokstav og Bilde as. Gjengitt med tillatelse.
© Toralf Sandåker.

Toralf er frilans fagjournalist, fotograf og grafisk designer. Forfatter av boken «Se med kamera», skriver artikler og holder foredrag, kurs og workshops om de fleste emner innen bildekommunikasjon. Fast tilknyttet tidsskriftet Fotografi som frilans teknisk redaktør siden 2001, og har jobbet i 35 år med medier, teknologi og kompetanse.

Leave a Reply