Fotografi og loven – del 3
Hva kan du fotografere og publisere?

Åndsverkloven gir enhver rett til å bruke et fotografi privat, uten avtale eller vederlag til opphavsmannen. Privat bruk handler blant annet om å se på bilder på egen datamaskin, eller skrive ut bilde­ne for å ha noe fint på veggen eller i album.

Det innebærer ikke republisering, f.eks. på et nettsted eller en internavis i en liten bedrift, og heller ikke bruk i yrkessammenheng.

Opphavsrett

Opphavsretten til fotografier er regulert i Åndsverksloven, og er en del av et internasjonalt avtaleverk med grunnlag i Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk. Opphavsretten har likevel sine begrensninger. Også samfunnets behov for tilgang til opphavsrettsbeskyttede bilder tilgodeses i loven.

Både fotografens rettigheter og avbildede personers rett til eget bilde er regulert i Åndsverkloven, som også omhandler opphavsrett til andre verker av litterær og kunstnerisk art.

Det kreves ikke at et verk skal ha kunstnerisk verdi. For fotografi skiller loven mellom fotografiske verker og fotografiske bilder. Et verk i lovens forstand må ha en viss originalitet og være resultatet av fotografens egen skapende innsats. En ren avfotografering – uansett hvor teknisk perfekt den er – kan neppe sies å ha verkshøyde. Men også en avfotografering er et fotografisk bilde og er med få unntak vernet på samme måte som åndsverk. Unntakene henger først og fremst sammen med vernetiden – for hvor langt tidsrom verket eller bildet er vernet. Vurdering av om et fotografi er et verk eller et fotografisk bilde, er basert på skjønn. I siste instans er det en juridisk vurdering som avgjøres av domstolen dersom en sak bringes inn for retten.

Fotografen har altså eneretten til å lage kopier av sitt bilde, til og fra alle typer medier (eksemplarfremstilling). Fotografen har også enerett til å gjøre sine bilder tilgjengelig for et publikum (tilgjengeliggjøring for allmennheten). Denne retten får vi som fotografer automatisk, bildene trenger ikke merkes med «copyright» eller tilsvarende. God merking er likevel en viktig forutsetning for at andre skal kunne vite hvem som har rettighetene til bildet.

Unntak og avgrensninger

Disse rettighetene er likevel ikke absolutte og uten unntak. Allmenne samfunnsinteresser har fått lovgiverne til å fastsette flere avgrensninger til opphavsretten. Det er viktig at disse avgrensningene bare gjelder verker og bilder som er offentliggjort.

Privat bruk. Har du lagt ut et bilde på en nettside, fått det trykket eller laget fysiske eksemplarer som er spredd eller solgt, har enhver rett til å lage en kopi til privat bruk uten å innhente ytterligere tillatelse eller betale vederlag. Retten gjelder altså strengt privat bruk, og ikke f.eks. hjemmearbeid i forbindelse med jobb, eller annen yrkessammenheng. Retten gjelder heller ikke noen form for kopiering og spredning av bildet videre, hverken fysisk eller på internett eller på annen måte. Det vil si at et bilde lagt ut av deg på internett til allmenn beskuelse også kan skrives ut for å ses på der det ikke er tilgang til internett, selv om dette skjer i jobbsammenheng. Det ses på som parallelt med å lese på skjerm.

Som hovedregel har fotografen alle rettigheter til sine bilder, men det finnes en rekke unntak fra regelen. I Norge har mange offentlige etater samt private og offentlige organisasjoner avtale med Kopinor som gir dem rett til å kopiere utgitt materiale mot en avgift til Kopinor, som kommer opphavsmennene til gode gjennom medlemsorganisasjonene. Også for presse og undervisning gjelder visse unntak fra regelen om at publisering krever spesiell avtale med opphavsmannen.

Som hovedregel har fotografen alle rettigheter til sine bilder, men det finnes en rekke unntak fra regelen. I Norge har mange offentlige etater samt private og offentlige organisasjoner avtale med Kopinor som gir dem rett til å kopiere utgitt materiale mot en avgift til Kopinor, som kommer opphavsmennene til gode gjennom sine medlemsorganisasjoner. Også for presse og undervisning gjelder visse unntak fra regelen om at publisering krever spesiell avtale med opphavsmannen.

Sitatrett og undervisning. Et publisert bilde kan også fritt vises offentlig i undervisningsøyemed, men ikke kopieres videre. Et slikt bilde kan også «gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter» (sitat-retten). At fremstillingen ikke skal være av allmennopplysende karakter innebærer at dagspresse og allmenne magasiner, TV-programmer, allmenne nettsider osv., neppe kan sitere fritt i sine nyhetssaker. Derimot kan vi regne med at en avhandling, studentoppgave eller et vitenskapelig foredrag kommer inn under sitatretten.

Nyhetens interesse. Et publisert bilde kan også uten forhåndsavtale gjengis i medier i forbindelse med omtale av dagshendinger. Her er det et viktig unntak: dette gjelder bare bilder som i utgangspunktet ikke er ment for bruk i de samme typer medier. En avis kan ikke trykke et bilde tatt av en pressefotograf og publisert i en annen avis uten avtale, men kan trykke f.eks. et portrett av en person som omtales i sakens anledning, tatt av en portrettfotograf og tidligere publisert. Opphavsmannen har også krav på vederlag i dette tilfellet, med mindre nyhetssaken gjelder dette fotografiet, altså bildet i seg selv. Om saken for eksempel gjelder et verdifullt maleri som er stjålet, trenger derfor ikke medier som dekker nyheten å betale maleren for å gjengi et fotografi av det stjålne bildet, men de må betale fotografen som har avfotografert bildet, eller hvis de publiserer et portrettbilde av maleren i forbindelse med samme sak.

Vernetid

Om et fotografi har verkshøyde, og dermed anses som et fotografisk verk, har det en vernetid (dvs. at rettighetene etter loven tilhører fotografen eller fotografens arvinger) på 70 år etter utløpet av fotografens dødsår. Fotografiske bilder har en verne­tid på minst 50 år etter utløpet av det året bildet ble laget, eller 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, om det inntreffer senere. Når et fotografisk verk er falt i det fri, dvs. så gammelt at det ikke lenger har vernetid, kan likevel avfotografering og reproduksjon av verket ha vernetid som fotografisk bilde. I så fall kreves avtale med den som har avfotografert eller reprodusert bildet.

Les mer her: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Her finner du de andre delene av denne artikkelserien:

Del 1 | Del 2 | Del 4 | Del 5


Serien «Fotografi og loven» er et bearbeidet utdrag fra Toralf Sandåkers bok SE MED KAMERA, utgitt av forlaget Bokstav og Bilde as. Gjengitt med tillatelse.
© Toralf Sandåker.

Toralf er frilans fagjournalist, fotograf og grafisk designer. Forfatter av boken «Se med kamera», skriver artikler og holder foredrag, kurs og workshops om de fleste emner innen bildekommunikasjon. Fast tilknyttet tidsskriftet Fotografi som frilans teknisk redaktør siden 2001, og har jobbet i 35 år med medier, teknologi og kompetanse.

Leave a Reply