Fotografi og loven – del 2
Rettigheter og plikter

Vi har ikke bare plikter og ansvar når vi publiserer eller selger bilder. Vi har også rettigheter som gjør oss i stand til å ivareta verdien av bildene våre. Et bildes verdi kan ikke alltid måles bare i kroner og øre.

Det er fotografen selv som har eneretten til å kopiere eller gjøre et bilde tilgjengelig for offentligheten, med de begrensninger vi tidligere har sett på. Det er også en del unntak som gir andre rett til å publisere eller bruke et bilde i bestemte sammenhenger, men bare når det allerede er offentliggjort på lovlig vis eller når rettighetene til offentliggjøring er overdratt andre.

Selv når offentliggjøring av et bilde krever samtykke fra andre, er det bare fotografen selv som kan bestemme om bildet skal offentliggjøres eller forbli i fotografens arkiver. Også her finnes det unntak, særlig der fotografen har tatt bildet som ansatt i annens tjeneste. Da vil rettighetene normalt tilhøre arbeidsgiver. Det gjelder spesielt hvis fotografen bruker arbeidsgivers utstyr. Fotografen vil likevel ha rettighetene til bilder han tar på fritiden, også om han er på reise for arbeidsgiver. Det er bare bilder tatt i tjeneste som arbeidsgiver eier rettigheter til, med mindre annet følger av arbeidsavtale eller tariffavtale.

dreamstime_m_12830145

Ingen har rett til å bruke et bilde som ennå ikke er publisert, bortsett fra fotografen. Med få unntak rår fotografen alene over retten til å publisere bilder selv etter at de er publisert første gang. Et fotoarkiv representerer en verdi, enten det er en økonomisk verdi eller affeksjonsverdi. (Foto: (c) Saddako123 | Dreamstime.com)

Ideelle og økonomiske rettigheter

Alle fotografier nyter et visst vern, og gir fotografen både økonomiske og ideelle rettigheter til verket eller bildet.

De ideelle rettighetene innebærer at et fotografi ikke kan publiseres på en slik måte at det skader fotografens anseelse, og at fotografen skal navngis ved publisering av bildet, «slik god skikk tilsier». Dette betyr ikke at noen kan unnlate å navngi fotografen ved å vise til at det «ikke er vanlig», men må gi den som publiserer en viss frihet til å velge hvordan fotografen skal navngis i tråd med lov eller avtale. Disse ideelle rettighetene kan ikke fotografen fraskrive seg eller selge.

De økonomiske rettighetene derimot, kan fotografen gi bort, selge for en eller flere gangers bruk, eller overdra i sin helhet. Om ikke annet følger av avtale eller lov, har fotografen rett til vederlag når et bilde brukes. Størrelsen på dette vederlaget bestemmes i praksis av tilbud og etterspørsel. Hvis vi ønsker å selge et bilde til en bestemt pris (eller rettere, selge bruksretten), må vi finne en kjøper som er villige til å betale den prisen, ellers blir det jo ikke noe salg.

Priser og betingelser

Hvis noen ønsker å publisere en fotografs bilde, kan de heller ikke gjøre det uten å inngå en avtale om pris og andre betingelser. Om fotografen krever en for høy pris eller stiller uakseptable betingelser, får kunden ikke dermed rett til å publisere bildet, de må levere tilbake bildet eller finne et annet bilde hvis de ikke kan akseptere fotografens krav.

Hvis noen allerede har publisert et bilde uten samtykke, plikter de å betale det fotografen krever, og har i praksis mistet retten til å forhandle om pris og betingelser. Fotografen kan likevel ikke kreve en helt urimelig pris, selv om det er vanlig å legge på tillegg til den vanlige prisen for bruk uten avtale, og eventuelt hvis fotografen ikke er navngitt. Fotografen kan selvsagt også kreve bildet slettet hvis det er publisert på nett.

En fotograf som ønsker å selge bilder regelmessig, eller ønsker å leve av å selge bilder, må derfor finne et prisnivå som gjør bildekjøpere interesserte, og levere bilder som er så gode at kjøperne mener de er verd prisen. Det er vanlig å selge bruksretten til et bilde én gang, slik at flere gangers bruk krever nytt honorar, men det er selvsagt fritt å avtale flere gangers bruk i utgangspunktet. Da bør imidlertid fotografen beregne en høyere pris.

Fotografen beholder opphavsretten selv om han selger et fysisk bilde til å ha på veggen, eller sender ett eller flere bilder digitalt til en mulig kjøper. Det er ikke vanlig å gi kjøperen eksklusiv bruksrett uten et betydelig tillegg i prisen (da selger du jo hele den fremtidige verdien av bildet), fotografen står vanligvis fritt til å selge bildet til andre. En kunde som kjøper bruksretten til et bilde, kan derimot ikke videreselge bruksretten, eller gi andre lov å publisere bildet uten et klart samtykke fra fotografen.

Dette bildet ble tatt på en utflukt til en skole i Laikipia, Kenya, arrangert spesielt for fotografer og journalister. I en slik sammenheng ligger det nok et implisitt samtykke til at bildene publiseres.

Dette bildet ble tatt på en utflukt til en skole i Laikipia, Kenya, arrangert spesielt for fotografer og journalister. I en slik sammenheng ligger det nok et inneforstått samtykke til at bildene publiseres. (Foto: Toralf Sandåker)

Samtykke

Vil du selge et bilde der personer er gjenkjennelige, må du altså innhente samtykke fra denne personen eller disse personene. Det finnes ingen faste regler for hvordan et slikt samtykke skal være, og det trenger ikke nødvendigvis være skriftlig. Det er likevel en god regel å lage en skriftlig avtale dersom du akter å selge et bilde til flere formål, f.eks. gjennom et bildearkiv. Da bør samtykket gjelde fri bruk i en hver sammenheng, slik at ikke bildet selges med begrensninger som gjør kjøperen uinteressert. Personen på bildet eller de foresatte kan noen ganger tenkes å ville ha betaling for å inngå en slik avtale.

Les mer her: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Her finner du de andre delene av denne artikkelserien:

Del 1 | Del 3 | Del 4 | Del 5


Serien «Fotografi og loven» er et bearbeidet utdrag fra Toralf Sandåkers bok SE MED KAMERA, utgitt av forlaget Bokstav og Bilde as. Gjengitt med tillatelse.
© Toralf Sandåker.

Toralf er frilans fagjournalist, fotograf og grafisk designer. Forfatter av boken «Se med kamera», skriver artikler og holder foredrag, kurs og workshops om de fleste emner innen bildekommunikasjon. Fast tilknyttet tidsskriftet Fotografi som frilans teknisk redaktør siden 2001, og har jobbet i 35 år med medier, teknologi og kompetanse.

Leave a Reply