Fotografi og loven – del 1
Privat og offentlig bruk av bilder

klah kh l

Selv om hovedregelen i Norge er at vi kan fotografere fritt på offentlig sted, finnes det unntaksvis steder der fotografering er strengt forbudt. (Foto: Toralf Sandåker)

Det er blitt så enkelt å dele bilder på nett at skillet mellom privat og offentlig bruk av bilder er i ferd med å viskes ut. Nå har alle mulighet til å publisere bilder, og i de fleste sammenhenger er dette bare positivt. Samtidig pålegger det oss et ansvar som tidligere bare profesjonelle mediefolk måtte forholde seg til.

Med blogger, sosiale medier og enkel publisering av nettsider er veien kort fra et bilde blir tatt til det ligger ute for alle å se. Mange tenker ikke på at enhver visning av bilder på en fritt tilgjengelig nettside er offentliggjøring, selv om vi først og fremst tenker oss at det er familie og venner som skal se bildene. Et bilde som er lagt ut på sosiale medier er i utgangspunktet ikke privat, selv om bare våre «venner» kan se det.

Regler for privat bruk

Privat bruk av bilder er i det store og det hele en privatsak. Det vedkommer ikke omverdenen hvilke bilder vi tar, setter i album eller viser privat så lenge vi ikke bryter en lov som uttrykkelig sier at slike bilder er forbudt å ta, oppbevare eller vise.

Stort sett kan vi derfor også fotografere bilder uten begrensninger, så lenge bildene brukes privat. Vær oppmerksom på at det ikke er privat bruk å legge ut bilder på en webside der alle har tilgang, eller på Facebook. Vi har ikke rett til å krenke privatlivets fred, heller ikke på offentlig sted. Hva som er privatlivets fred, vil alltid være et spørsmål om skjønn. Det er også visse steder vi av hensyn til landets sikkerhet og andre viktige hensyn ikke kan fotografere, som for eksempel militære installasjoner.

Hva har vi lov å fotografere?

På offentlig sted gjelder nesten ingen begrensinger for hva vi kan fotografere, hvem vi kan fotografere og hvor vi kan fotografere. På privat eiendom vil vi som regel trenge samtykke fra eieren av stedet, særlig hvis vi vil publisere bildene. Fotografering av mennesker på privat eiendom er det sikrest å skaffe seg samtykke til uansett – både fra stedets eier og personene vi tar bilde av. Bygninger kan du imidlertid fritt fotografere, selv om arkitekten har opphavsrett til byggtegningene og bygget eies privat. Befinner du deg på et offentlig sted når du tar bildet, har du i Norge rett til å avbilde byggverk.

Grensen mellom hva som er offentlig sted og privat område, kan ofte være vanskelig å få øye på. Flere og flere steder av offentlig karakter, som bygninger og anlegg tilhørende offentlig eide bedrifter, forsøkes lagt inn under det privatrettslige området. Regelen må derfor være at vi spør hvis vi er i tvil. Ofte er f.eks. private vaktselskaper ikke klar over hvilke regler som gjelder, og vi risikerer å få urettmessig fotoforbud fordi vektere er redde for å gjøre feil. Blir du nektet å fotografere av private, be om begrunnelse.

Et bildegalleri på Facebook bør vi ikke regne for å være privat. For det første er det Facebook som eier av nettstedet som publiserer bildene, for det andre vil de fleste av oss dele bildene langt utover en liten, privat krets.

Et bildegalleri på Facebook bør vi ikke regne for å være privat. For det første er det Facebook som eier av nettstedet som publiserer bildene, for det andre vil de fleste av oss dele bildene langt utover en liten, privat krets.

Offentliggjøring

Det er viktig å skille mellom det å fotografere og det å offentliggjøre bilder. Offentliggjøring – eller publisering – er knyttet til en rekke begrensninger, selv om hovedregelen er at det rår full ytringsfrihet i Norge også når det gjelder fotografier. I andre land kan det gjelde andre bestemmelser, derfor er det en god regel å sjekke hva som gjelder når vi er på reise i utlandet.

I prinsippet er det offentliggjøring når et bilde gjøres tilgjengelig for allmennheten. Det gjelder både om vi maskinkopierer et ark og distribuerer det til lokale postkasser, om vi trykker opp et program for en forening, stiller bildet ut offentlig, lager en blogg eller legger ut bilder på Facebook eller andre sosiale medier.

Vi kan gjøre bildevisning mer eller mindre privat ved å sende dem som vedlegg til e-post, på papir i lukket konvolutt eller på en nettside der tilgang er begrenset og krever innlogging/passord. Her er det gråsoner å være oppmerksom på. Om noen føler at vi har tråkket dem for nær, vil det bli et spørsmål om skjønn hvorvidt bildene er offentliggjort eller spredd i det private rom, og det skjønnet vil både ta hensyn til hvor mange som har fått tilgang til bildene, hvem disse er og hva bildene viser.

Hvis vi publiserer bildene, slik at det er utvilsomt at allmennheten har tilgang til dem, kan dette komme i konflikt med både personvern, privatlivets fred, markedsrett, opphavsrett, eiendomsrett, enkeltpersoners rett til å råde over egne bilder og varemerkebeskyttelse.

Publiserer vi bilder av personer, må vi både ha samtykke fra disse personene, og en klar forståelse av hva dette samtykket gjelder. Vi kan ikke fritt bruke et personbilde i en annen sammenheng enn personen har samtykket til, vi kan heller ikke endre på sammenhengen eller bildetekst slik at personen ikke lenger kan stå for det budskapet bildet gir.

Særskilt aktsomhet må oppvises når det er barn som blir fotografert. Små barn er sårbare og kan ikke inngå bindende avtaler om publisering. I mange tilfeller må begge foreldrenes samtykke innhentes før barnebilder publiseres eller gjøres tilgjengelig på et nettsted. Når offentliggjøring krever at den som avbildes samtykker, er det også nødvendig at personen er i stand til å gi et informert og frivillig samtykke.

Nyhetsbilder – eller bilder av hendelser som har offentlighetens interesse – kan etter ansvarlig vurdering publiseres også uten de begrensningene som er gjengitt ovenfor. Men den som publiserer bildene gjør det på eget ansvar, og avgjørelsen kan i omtvistede tilfeller prøves for domstolene. Selv om redaktører og andre mediefolk er trent i å avveie hensynet mellom offentlighetens interesse og regler som begrenser offentliggjøring, kan dette være vanskeligere for andre. Det er normalt den som publiserer et bilde som er ansvarlig, ikke fotografen alene.

Les mer her: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Her finner du de andre delene av denne artikkelserien:

Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5


Serien «Fotografi og loven» er et bearbeidet utdrag fra Toralf Sandåkers bok SE MED KAMERA, utgitt av forlaget Bokstav og Bilde as. Gjengitt med tillatelse.
© Toralf Sandåker.

Toralf er frilans fagjournalist, fotograf og grafisk designer. Forfatter av boken «Se med kamera», skriver artikler og holder foredrag, kurs og workshops om de fleste emner innen bildekommunikasjon. Fast tilknyttet tidsskriftet Fotografi som frilans teknisk redaktør siden 2001, og har jobbet i 35 år med medier, teknologi og kompetanse.

2 thoughts on “Fotografi og loven – del 1
Privat og offentlig bruk av bilder

  1. Denne artikkelen din var litt tynn. Gisle sine går bedre i dybden og diskuterer hva som gjelder, for eksempel for gatefotografi: http://hannemyr.com/faq/legal_dm07.shtml#stret

    Litt på siden, men en interessant problemstilling som det ser ut til at du ikke var klar over.
    Bildene du har tatt av Eifelltårnet har du ikke egentlig har lov til å publiserse: http://www.toureiffel.paris/en/the-eiffel-tower-image-and-brand/image-rights-the-eiffel-tower-brand.html

  2. Husk nå på at dette var første artikkel i en serie, og ikke en altomspennende guide om temaet. Den er også ment for å gi et overblikk mht akkurat disse problemstillingene, og ikke ta opp en masse andre (som kan komme i andre artikler, med tiden).

    Mht Eiffeltårnet så er det lysshowene som er dekket av EU-regelen du sikter til, og ikke selve tårnet. Men så gjelder den regelen også kun i Italia, Belgia og Frankrike – ikke i Norge.

Leave a Reply