Førsteinntrykk: Olympus PEN-F

Som en av de første redaksjonene i Norge har f32 fått muligheten til å låne det nye gatekameraet til Olympus. Her får du våre inntrykk.


Introduksjon

Vi har fått låne Olympus PEN-F et par uker, og etter et par dager har vi klart å skape oss et inntrykk av modellen. Det er ingen tvil om at Olympus har skrudd sammen et skikkelig spennende kamera, og vi tror at dette er vil være en svært attraktiv modell for de som jakter et lite systemkamera som ikke gjør så mye ut av seg. Her er alt du egentlig trenger, og det meste er tilgjengelig på brytere. Dette er en trend som har preget retromodeller de siste årene, men ikke på en så gjennomført måte som her.

 

Olympus PEN-F . Foto: Toralf Sandåker

 

Fysisk

Når vi plukker opp kameraet er det første som slår oss hvor tungt det er. Det har en behagelig, litt tyngende vekt, som på alle måter gir et inntrykk av kvalitet.

Videre er både utførelse og finish veldig fin, og vi liker i bunn og grunn designet på kameraet veldig godt, tross den nærmest overdrevne retrotilnærmingen som åpenbarer seg når man ser på detaljer og kameraet bakside. Her har nemlig produsenten valgt å gå for en gummiligningende struktur som skal bidra til at kameraet sitter bedre i hånden.

Det uvanlige er imidlertid at Olympus også har kledd baksiden av LCD-skjermen med dette, og hvis man vinkler skjermen inn mot huset er det nesten vanskelig å se at dette ikke er et analogt filmkamera.

 

Ikke akkurat åpenbart at dette er et digitalkamera. Foto: Toralf Sandåker

Ikke akkurat åpenbart at dette er et digitalkamera. Foto: Toralf Sandåker

Alt av knapper virker svært solid, med en relativt stor motstand når man prøver å skru for å endre på noe. Det er heldigvis riller rundt kanten, for er man litt fuktig på hendene trenger man nok den hjelpen man kan få.

Bildekvalitet

Vi har rett og slett ikke hatt kameraet lenge nok til å få tatt et representativt antall bilder under ulike forhold til å si så mye om bildekvaliteten til PEN-F, men det er ikke det mest interessante ved dette kameraet. Forvirret? Vi skal forklare hvorfor. Olympus og Panasonic har i snart et tiår vist at mFT-brikkene deres leverer på bildekvalitet kontra størrelse, og vi forventer ikke noe mindre av den nye, nyutviklede bildebrikke med en litt høyere oppløsning enn hva de har brukt tidligere. Per i dag er det så små forskjeller mellom bildekvaliteten på eksempelvis mFT og APS-C modellene, at det nærmest er en akademisk vurdering basert på bilder tatt under forhold som ikke representerer hverdagen eller virkeligheten til vanlige fotografer.

Vi synes det er spennende at Olympus har utstyrt PEN-F med den funksjonen “High Res Shot”, som gjør at man kan ta ekstreme, høyoppløste bilder om man setter kameraet på er stativ. Da får man et stacket bilde på 50 megapiklser, men det krever naturligvis at man fotograferer et stille motiv som ikke skaper noen rystelser. Er man imidlertid av typen som fotograferer eksempelvis natur-, landskap- og arkitekturbilder kan dette være en svært interessant funksjon.

Olympus PEN-F oser av kvalitet. Foto: Toralf Sandåker

Konklusjon

Vi skal ikke være for bombastiske i en konklusjon her, for denne sniktitten er bare løst basert på inntrykk vi har fått etter å ha prøvd kameraet et par dager. Vi tror at Olympus er inne på noe smart her, men vi ser også en liten utfordring om man setter kameraet opp mot produsentens andre mFT-serie. PEN-serien nærmer seg med syvmilssteg i retning OM-D, som frem til nå har vært et åpenbare valget mellom disse to. OM-D har fortsatt et fortrinn med tanke på bedre værtetning og muligheten for batterigrep, men det er i bunn og grunn de store forskjellene akkurat nå.

Alle bilder i denne artikkelen er tatt av Toralf Sandåker. 

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.