En ny konge på haugen

Sony a9 er så god at vi har nesten ikke sett lignende. Men er det nok for å klatre helt til topps blant fullformatmodellene? Vi gir deg vår vurdering av Sonys flaggskip 

Sony har hatt en eventyrlig fotoreise siden jeg startet å dekke fotonyheter i 2010. RX100-serien var starten på et eventyr som foreløpig har gitt skikkelig vind i seilene til teknologiprodusenten, med en rekke kameramodeller som fotopressen har trykket til sitt bryst. Både speilmodellen a99 og den speilløse A7-serien har løftet Sony som en seriøs fullformatsaktør, men produsenten har manglet en skikkelig toppmodell som dekker behov til sport- og actionfotografene. Vi har ventet på et speilløst kamera i 9-serien som skulle matche proffmodellene fra Nikon og Canon, og nå er det endelig her. Og det skuffer ikke.

Sony A9 er rett og slett en skikkelig råtass. Det er utstyrt med en fullformatbrikke på 24 megapiksler, som gir en fin balanse mellom oppløsning og pikseltetthet, og som ligger rundt det man finner i modellene til Canon og Nikon. Men det er også her likhetene begynner å viskes ut. For a9 ligner ikke et tradisjonelt speilrefleks med pentaprimsehus og speil. Det er markant mindre, og er utstyrt med en svært god elektronisk søker med 3,7 millioner subpiksler, som virkelig imponerer.

For et par år siden ville profesjonelle fotografer trekke hånlig på smilebåndet om du dro fram et kamera med en slik søker, men nå ser vi nesten ingen grunn til å velge den tradisjonelle prismesøkeren lenger. Så god har de elektroniske blitt, og uten speil og prisme får man andre fordeler, som for eksempel en bedre forhåndsvisning av eksponeringen før fotografering og en mulighet til å sjekke bildene dine i etterkant i søkeren. Med 120 bilder per sekund i oppdateringsfrekvens er søkeren så rask at du nesten lurer på hvordan du har klart deg uten. Og så blir kameraet raskt. Veldig raskt.

Når man ikke har et speil som skal slå opp og ned mellom hver eksponering, kan man få et kamera som kan levere raskere skuddtakt enn tradisjonelle modeller. Sony a9 er faktisk utstyrt med elektronisk lukker som standard, og dette fant undertegnede som så forvirrende at jeg faktisk måtte inn på menyen for å slå på den tradisjonelle mekaniske lukkeren, fordi jeg fant den elektroniske for uvant for meg. Den elektroniske lukkeren klarer å eksponere på 1/32 000 sekund, så om du trenger en så ekstrem lukkertid er dette valget å gå for.

I bruk

Jeg skal være ærlig. Å teste Sony a9 har vært en prøvelse for meg. Det er som å gi en Ferrari til en som vanligvis kjører en Fiat Panda til jobb. Med tanke på mine fotografiske behov er dette kameraet så langt opp på skalaen som det kan komme. Jeg har derfor valgt å teste kameraet etter mitt behov, så jeg vil ikke skrive så mye om skuddtakt og autofokusegenskaper i sportssituasjoner. Jeg vil heller skrive om hvordan kameraet er i hverdagsbruk.

Med en fullformatbrikke er det begrenset hvor mye man kan redusere størrelsen på optikken. Derfor er objektivene i samme størrelse som tilsvarende optikk fra Canon og Nikon. Med et mindre kamerahus går dette noe utover balansen og vektforholdet mellom optikk og hus, noe jeg fikk erfare da jeg brukte Sony FE 24-70 f/2.8 GM og Sony FE 50mm f/1.4 ZA under testen. Begge disse objektivene er såpass tunge, at man endrer litt på hvordan man holder kameraet og optikken i hendene. Noe praktisk problem er det ikke, men du kjøper ikke dette kameraet primært for å spare plass og vekt.

Sony RX10 til venstre, og Sony a9 med 50mm f/1.4 til høyre, om det skulle være noen tvil.

Av knapper og funksjoner har kameraet eksponeringskompensasjon plassert øverst til høyre på kamerahuset topp. Dette er klassisk Sony, og man finner dette hjulpet på både RX10-serien RX1-serien og på A7-serien. Det er med andre en godt innarbeidet plassering av dette hjulet på Sonys modeller, men jeg opplever den som litt problematisk plassert til hverdagsbruk. Altfor mange ganger i løpet av testperioden fant jeg eksponeringskompensasjonen endret til en utilsiktet verdi, og i flere tilfeller ble det ikke oppdaget før etter noen eksponeringer. Jeg håper Sony enten kan flytte hjulet litt inn på huset, eller gi det litt mer motstand slik at det ikke forflytter seg så lett. Ikke et stort problem, men et lite irritasjonsmoment.

På videofronten er også kameraet svært godt utstyrt. Jeg har bare skutt i “vanlig” full-HD, og ikke fått testet kameraets 4K videofunksjon. I jobbsammenheng har jeg laget noen videointervjuer med kameraet, og her kommer virkelig kameraets eminente 5-akser bildestabilisator til sin rett. Den er plassert på bildebrikken, og fungerer derfor uavhengig av objektiv. Har man objektiver med innbygd stabilisator fungerer denne også i en slags symbiose med stabilisatoren på brikken. Dette fikk jeg imidlertid ikke testet da begge testobjektivene mine var uten stabilisator.

Panoreringene er sømløse og flytende, og innen normalbrennvidde vil man ikke lengte etter et stativ for å få stabile opptak. a9 er, som seg hør og bør på et proffkamera, utstyrt med både minijack for lyd inn og lyd ut slik at man kan monitorere lydnivået direkte under opptak. Dette er en særdeles stor fordel når man skyter opptak og trenger å kvalitetssikre lyden.

En ting jeg savner på a9, er muligheten til å lade kameraet direkte via USB-porten. Dette er standard på RX10 og RX100-serien, og fungerer svært bra. En dedikert lader som følger med kameraet gjør nytten, men det føles nesten litt gammeldags når man er vant til at alle enheter bare plugges inn, og deretter lader. Det er en fordel fordi man da kan lade kameraet på veien via biladapter eller batteripakke, noe som ville vært en kjærkommen fordel på et kamera som har et CIPA-tall på 480 stillbilder. Veggladeren burde følge med uansett, men å lade via USB burde være på plass når det fungerer så godt på de andre Sony-modellene.

Oppdatering: Vi har blitt kontaktet av Sonys produktsjef, som har informert oss om at kameraet skal kunne lades via USB-inngangen. Det kan være at jeg har brukt en mikro usb-kabel som bare overfører data og ikke strøm, men jeg får ikke testet dette på nytt nå som kameraet er levert tilbake. Vi får imidlertid ta ham på hans ord her.

Oppsummering

Det er sjelden jeg blir så imponert over et nytt kamera, som jeg har blitt av Sony a9. Dette kameraet er bunnsolid, og har så mange smarte funksjoner under panseret at det er vanskelig å se hvilke behov det ikke skal dekke. På papiret er dette et fullblods sportskamera, og med tanke på kameraets gode løsninger med elektronisk lukker som ikke går i sort mellom hvor eksponering, er dette vanskelig å ikke argumentere for at dette vil være det åpenbare valget for de som trenger slik hastighet og prosessorkraft. Men i fysisk form er det ikke et typisk sportskamera. Det er lite av størrelse, og med større optikk vil det oppleves en smule feilbalansert. Og så var det dette med optikken da. Det er svært begrensede muligheter på optikkfronten for Sonys E-fatning, så om du vil skyte sport må du enten leve med korte brennvidder, eller ikke spesielt lyssterke ultrazoomobjektiver. I tillegg er et fullt optikkskifte relativt kostbart, så man skal være sikkert før man velger å bytte kameraprodusent.

Men er du en annen type fotograf, eksempelvis en reportasje- eller dokumentarfotograf er dette kameraet midt i blinken, alt du ønsker deg og litt til. Om du i tillegg skyter video og trenger et kamera som både er lite og nett, og som har blant klassens beste stabilisatorer? Da er valget enkelt. I kampen om å trone øverst på fullformatstronen har det aldri vært tettere kamp enn nå. I mine øyne har Sony hevet listen over hva man kan forvente i dette segmentet med mange hakk. Så blir det spennende å se om Canon eller Nikon kan svare.


Diskuter artikkelen

Diskuter denne artikkelen her

Vi har inngått en avtale med Diskusjon.no slik at du nå kan diskutere våre artikler der. Du må ha en konto på diskusjon for å gjøre dette, men det er gratis å få om du ikke allerede har en.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.