En måned, ett kamera, ett objektiv – del 1

I hele oktober skal Are kun bruke ett kamera, med ett objektiv, uten unntak. Objektivet er en helt ny modell, men er av en type som mange rynker på nesen av. Er objektivet så undervurdert som Are tror, eller blir hele måneden en lidelse?

Canon EOS 100D

Det er ikke bare Paal som har fått eller tatt en utfordring i f32-redaksjonen i det siste, men heldigvis er ikke min så jævl… øh, ubehagelig som Paal sin. Jeg har faktisk valgt min egen utfordring selv, etter et ønske om å vise at man ikke nødvendigvis trenger de dyreste og beste speilrefleksene for å ta brukbare bilder, og at noe lignende faktisk gjelder objektiv også.

Jeg skal derfor i oktober måned KUN fotografere med Canon EOS 100D med et Tamron 16-300mm F3.5-6.3 Di II VC PZD ultrazoom-objektiv.

Vi har allerede fortalt hvorfor vi synes Canon EOS 100D er undervurdert, så det skal vi ikke gå nærmere inn på her, men objektivet jeg skal bruke er imidlertid verdt noen ord:

Tamron 16-300mm F3.5-6.3 Di II VC PZD

Tamron var, om ikke først ute, så i alle fall tidlig ute med å tilby såkalte superzoom-objektiver. Disse var gjerne 28-200 mm, og var dengang som nå ikke de skarpeste objektivene man kunne få. Teknologien har imidlertid gått fremover siden dengang, og brennvidden på objektivet vi snakker om her er på 16-300 mm, og er en helt ny modell. Tamron kan dette med stort zoomomfang, og selv om mange andre tilbyr lignende optikk, har Tamron hele tiden ligget i front på dette området.

Fordelene

Fordelen med et objektiv som dette er dets uovertrufne fleksibilitet, først og fremst når det gjelder brennvidde. Her kan man ta vidvinkelbilder for så i neste sekund smekke objektivet over i 300 mm og ta bilder av detaljer langt unna. På det viset er det ideelt til gatefotografi, da man slipper å skifte optikk og kanskje risikere å miste øyeblikket. I tillegg har disse objektivene svært god nærgrense, slik at man også med hensyn til nærbilder har stor grad av fleksibilitet. Tamron 16-300mm F3.5-6.3 Di II VC PZD, for eksempel, har en nærgrense på 39 cm over hele brennviddeomfanget. Ja, til og med på 300 mm.

Månen, fotografert med Canon EOS 100D og Tamron 16-300mm F3.5-6.3 Di II VC PZD Spotmåling, -1 EV, ISO 100, f/8.0, 1/500 sek, 300 mm

Månen, fotografert med Canon EOS 100D og Tamron 16-300mm F3.5-6.3 Di II VC PZD
Spotmåling, -1 EV, ISO 100, f/8.0, 1/500 sek, 300 mm

Ulempene

Ingen parade uten regn, imidlertid, og det er en del ganske signifikante ulemper med slike objektiver også. Her er de viktigste:

Optisk kvalitet: Ultrazoomer er ikke de skarpeste objektivene på markedet, og ikke er de fri for andre optiske feil heller. Mitt argument er imidlertid at de alle fleste vil ha mer å tjene på å lære seg mer om fotografering, bli bedre på å kontrollere og bruke lyset, og å etterbehandle bilder bedre, enn ved å bruke enorme summer på sylskarp fastoptikk. Dette gjelder selvsagt langt fra alle, men mange nok til at det er verdt å ta opp.

Lysstyrke: Objektiver som dette er ikke spesielt lyssterke, og dette er et punkt hvor de taper mot det meste av fastoptikk – spesielt i Norge i mørketiden. Likevel, dagens kameraer har god nok ISO-ytelse til å i større eller mindre grad kompensere for dette i mange situasjoner.

Krav til brukeren: Dette er egentlig det største problemet. Å få gode bilder med et slikt objektiv som dette stiller på mange måter større krav til brukeren enn med fastoptikk, der man potensielt kan få en del “gratis”. Mange later derimot til å tro at slike objektiver som dette vil gjøre det enklere å ta gode bilder, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle.

Er jeg god nok? Det vil tiden vise, etter hvert som måneden skrider frem.


Diskutér denne artikkelen i forumet her.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.