En hel måned med kun Gopro – del 2

f32s journalist Paal har i hele september fotografert utelukkende med et Gopro Hero4 silver. Det har bydd på både oppturer og nedturer.


En fryktelig dårlig start
I hele september har jeg utelukkende fotografert med en lite fyrstikkeske av et kamera. Fristelsene har vært mange, og det er ikke få ganger jeg har drømt om både søker, bedre skjerm og ikke minst manuelle innstillinger som gir mening. Alt i alt har jeg kommet meg gjennom måneden med vettet i behold, selv om jeg til tider har hatt lyst til å gi opp hele prosjektet. Det gikk nemlig ikke veldig lang tid før det første problemet ramlet ned i fanget. Som den ærekjære fotoentusiasten jeg er, tenkte jeg at det beste utgangspunktet for måneden var å ha nyeste firmware installert på Gopro-kameraet. Dette skal i utgangspunktet være en smal sak, og etter å ha lastet ned Gopros eget videoprogram Gopro Studio var jeg klar for oppgraderingen. Det gikk imidlertid ikke like knirkefritt som Gopro hadde lovet på sine nettsider.

Etter å ha plugget i kameraet og startet programmet, fikk jeg opp en informasjonsboks med spørsmål om jeg ville oppgradere til nyeste programvare. Ettersom man alltid bør følge produsentens anmodninger om å holde kameraet oppdatert valgte jeg å trykk “oppdater firmware”, hentet en kopp kaffe og satte meg ned for å vente på installasjonen. Etter noen blink, lydbip og omstart av kameraet frøs plutselig oppdateringen og kameraet blir stående å blinke apatisk rødt. Oppdateringen har feilet, og Goproen har gått helt i lås. Etter 10 minutter venting, og enda en kaffekopp, tar jeg mot til meg og trekker ut kabelen mellom kameraet og Macen. Ingenting skjer.

Man bør alltid oppgradere kameraer til nyeste firmware-versjon. Iallfall i teorien.

Man bør alltid oppgradere kameraer til nyeste firmware-versjon. Iallfall i teorien.

Dag 1 i utfordringen, og jeg har et kamera som ikke responderer på noen kommandoer, og som ikke vil slå seg av. I et desperat forsøk på en endring tar jeg til slutt ut batteriet før jeg setter det inn igjen og skrur på kameraet. Dessverre starter dette automatisk opp installasjonen, og jeg er like langt. Feilmeldingen kommer igjen, og det fremkommer som tydelig at jeg ikke vil få fullført denne oppdateringen slik Gopro ønsker at jeg skal gjøre det. Med litt febrilsk googling av problemet finner jeg frem til at man kan manuelt laste ned versjonen og øverføre den til minnekortet til kameraet via en datamaskin. Med ny firmware på plass på kortet, en reboot av kameraet og enda et mislykket oppdateringsforsøk godtar endelig kameraet installasjonsprosessen. “Firmware oppdate complete” flasher i LCD-skjermen og jeg er klar for en ny start.

Hjelpes, så lite det er!
Kameraet er oppdatert og jeg er klar for å sette i gang. Selv om jeg har brukt et Gopro-kamera tidligere har jeg aldri skikkelig reflektert over hvor lite det egentlig er. I de fleste sitasjoner sitter kameraet i det vanntette huset, og oftest på et stativ eller på en plass hvor man ikke nødvendigvis holder det fysisk i hånden.

Etter å ha prøvd litt frem og tilbake faller det naturlig å bruke kameraet i det medfølgende huset. Det er noe skjørt over kameraet uten hus, og man går konstant rundt og frykter at man skal ødelegge det. Uten det eksterne huset blir kameraet imidlertid langt mer lommevennlig, og det sitter fint i innerlomma på de aller fleste jakker. Problemet er at man ikke har noen form for beskyttelse av frontelementet når man dropper huset, og dette fremstår som et svært sårbart punkt på kameraet. Det stikker ganske kraftig ut, og det er lett å komme borte i det når man henter frem kameraet. Alt av tilleggsutstyr er i tillegg beregnet på at man bruker eksterne hus, så dette fremstår som det helt klart beste valget selv om det gjør kameraet litt større.

Det ekstra huset bidrar til at kameraet sitter litt tryggere i hånden, men det gjør det desto vanskeligere å bruke den trykkfølsomme skjermen på baksiden. Man imidlertid ikke bruke denne skjermen, det går an å trykke på utløserknappen og verktøyknappen på siden av kameraet for å manøvrere seg rundt. Det hele er imidlertid svært tungvint, og ofte var det enkleste bare å ta opp telefonen, koble seg til og gjøre de endringene jeg ønsket.

Med litt utstyr blir kameraet litt mer seriøst, og man får iallfall litt færre rare blikk når man fotograferer.

Med litt utstyr blir kameraet litt mer seriøst, og man får iallfall litt færre rare blikk når man fotograferer.

En trådløs venn
Så i praksis har man et lite og lett kamera som er vanskelig å holde. Vekten og ergonomien er ingen venn, og med plasthuset på er det rett og slett litt vanskelig å vite om man har trykket ned utløserknappen eller ikke. Dette blir ikke bekreftet rent fysisk, og som regel ventet jeg til jeg så det bekreftende røde blinket fra kameraet før jeg var overbevist om at bildet ble tatt. I mange tilfeller blir det trykket så hardt på utløserknappen at hele kameraet fikk en rystelse som gikk utover skarpheten ved lite lys.

Selfie av undertegnede som lager pannekaker.

Selfie av undertegnede som lager pannekaker. 3mm f2.8 1/50 sekund og ISO 170.

Løsningen på dette ble som regel å sette kameraet fra seg og fotografere med enten mobilen eller fjernkontrollen. Dette er aller første gang jeg har foretrukket å bruke en ekstern enhet for å fotografere i nærmest alle sammenhenger. Ved helt spesielle situasjoner kan det være at jeg foretrekker en fjernutløser til de vanlige kameraene mine, men på Gopro-kameraet foretrekker jeg å bruke fjernkontroll i de aller fleste situasjoner. For det første sikrer det at det ikke er er noen kamerarystelser under eksponeringen, og for det andre er det sjelden jeg trenger å se på kameraet når jeg fotograferer. Ønsker jeg å se på utsnittet kobler jeg bare mobilen til kameraet, åpner appen og ser om utsnittet er slik jeg ønsker før jeg tar bildene. Dette var ofte å foretrekke fremfor å se på kameraets innebygde LCD-skjerm av flere grunner.

Gopros trådløse egenskaper er en av dets aller største styrker.

Gopros trådløse egenskaper er en av dets aller største styrker, selv om man ofte ender i en situasjon hvor man tar rare bilder av seg selv. 3mm f2.8 1/50 sekund og ISO 236.

En nærgrense å bli irritert av
For i svært mange situasjoner blir jeg lurt av kameraets innebygde skjerm. En ting er gjengivelsen av eksponeringen som kan rettes (til en viss grad) i bildebehandlingen, men en annen ting er at man tror man tar et skarpt bilde for så å oppdage at motivet er for nært til å bli skikkelig skarpt. Gopro-kameraet har ingen autofokus, og man har ingen mulighet til å gjøre noen manuelle justeringer heller. Produsenten oppgir ingen nærmeste fokusgrense, men min erfaring er at denne ligger på rundt 20 cm fra frontelementet.

Bilde av Thomas toget

Man er avhengig av å ha et objekt av en viss størrelse for å få avstand og fokus rett. 3mm f2.8 1/146 sekund og ISO 100.

Problemet med vidvinkelfotografering er at om man ikke kommer nærme nok hovedmotivet vil det fremstå som svært lite på bildet. Derfor går man gjerne så nærme man klarer for å få frem motivet, og for å få den klassiske putefortegningen som kjennetegner disse objektivene. Alt for ofte ble vi liggende og vippe på denne grensen, med det resultat at flere av hovedmotivene ble uskarpe. I løpet av måneden ble det veldig klart hvilke ting som rett og slett ble for små til å kunne la seg avbilde på en interessant måte, og konklusjonen på dette området er ganske klar: Gopro passer svært dårlig til noen form for makrofotografering.

Med større objektiver får man bedre avstand, og større sjanse for å treffe med fokus.

Med større objektiver får man bedre avstand, og større sjanse for å treffe med fokus. 3mm f2.8 1/220 sekund og ISO 100.

Lyset er din venn
Sjelden har jeg brukt et kamera som er så avhengig av godt lys som denne lille krabaten. Forstå meg rett, det er utstyrt med lyssterk optikk og klarer seg greit mellom soloppgang og solnedgang, men når det er skikkelig mørkt ute bør du rett og slett finne frem et annet kamera, spesielt om man fotograferer på steder med kraftige lyskilder. Det takler Gopro-kameraet svært dårlig.

Nattfotografering med sterke lyskilder bør man rett og slett holde seg langt unna med dette kameraet.

Nattfotografering med sterke lyskilder bør man rett og slett holde seg langt unna med dette kameraet. 3mm f2.8 1/3 sekund og ISO 481.

Gopro har utstyrt hero4 med en nattmodusfunksjon hvor man enten lan la kameraet velge lukkertid etter egne beregninger, eller så kan man selv stille inn lukkertiden. Man kan velge mellom forskjellige sekunder lukkertid, men problemet er at kameraet ikke kompenserer for dette. Jeg tok en eksponering på 5 sekunder under nattfotograferingen, og endte opp med et fullstendig utblåst bilde. 

Kameraet velger også relativt lang lukkertid når det fotograferer i lite lys, mest sannsynlig for å unngå høye ISO-verdier og støy. Det er derfor en stor fordel å bruke stativ eller å dette fra seg kameraet i slike situasjoner. Når det er sagt er det mulig å overstyre dette via protune-funksjonen i menyen, men det er tungvint å overstyre med få knapper og mange trinn før man får gjort endringene. Konklusjonen blir derfor relativt klar: fotografer i nok lys. Da blir også bildene som regel svært bra, og jeg synes at kameraets lysmåler fungerer ganske godt. Som regel blir eksponeringen svært balansert, og det er sjelden jeg har gjort noen endringer på eksponeringstrinnene under redigeringsarbeid.

Bilde av Oslo rådhus i skumring.

Som regel skal det ikke så mye lys til før bildene blir bedre. 3mm f2.8 1/25 sekund ISO 145

Ikke redd for en sprut
Et helt luftett kamerahus byr imidlertid på enkelte fordeler som de fleste vanlige kameraer ikke kan matche. Gopro er overhode ikke redd for fukt og vann. Nå er ikke september den beste måneden å bade i, men jeg har fått testet kameraet i øs pøs regnvær. Også her kom de trådløse egenskapene til kameraet til sin rett.

Bildet under er tatt i kraftig regn mens undertegnede satt godt beskyttet i trikkeskuret på Sæter stasjon. Med overføring til telefonen kunne jeg se live når trikken kom slik at jeg visste når jeg skulle ta bildet. Praktisk i enkelte situasjoner.

Bilde av en trikk i  regnvær på Sæter stasjon.

Bildet er tatt i kraftig regnvær med fjernkontroll mens undertegnede satt i leskuret på perongen.

Noen refleksjoner etter en måned med kameraet
Etter en måned med dette kameraet sitter jeg igjen med litt blandede følelser. Det har vært situasjoner hvor jeg egentlig har hatt det ganske gøy, og situasjoner hvor jeg har hatt lyst til å kaste kameraet i veggen og aldri plukke det opp igjen. Gopro har ikke laget dette kameraet for at man skal fotografere med det. Det er en nøkkelfunksjon i kameraet som er laget for situasjoner hvor man tenker “hey, dette hadde vært et kult bilde!”, gjerne hengende i en paraglider eller på sykkel ned en bratt bakke.

Man skulle tro at det ville være lett å bruke et kamera som gjør alt for deg bortsett fra å trykke ned utløserknappen, men jeg har opplevd at det har vært tungvint å bruke i de aller fleste situasjoner. Det er neppe et godt tegn når man foretrekker å plassere kameraet på et egnet sted før man trekker seg vekk, tar opp mobilen, aktiverer liveview og fotograferer vis appen. For meg har det tidvis vært så frustrerende å bruke kameraet at jeg har vegret meg fra å ta det med meg ut. Det krever en del planlegging på forhånd, for bildene blir rett og slett ikke særlig bra om man ikke har gjort seg noen tanker om hva og hvordan man skal fotografere.

Et skumringsbilde av Oslofjorden.

Gopro hero4 silver kan ta ganske fine bilder om forholdene ligger til rette for det. 3mm f2.8 1/60 sekund ISO 240

En av utfordringene er faktisk kameraets vurderinger av lukkertid og ISO-verdier. Ved mindre det er svært godt lys vil kameraet alltid velge å skru ned lukkertiden fremfor å gå opp i ISO, med det resultat at bevegelige elementer under eksponeringen blir uskarpe. Dette kan man manuelt overstyre med nevnte Protune, men hele poenget med denne testen var å bruke kameraet uten å overstyre kameraets egne vurderinger av eksponeringen. Som nevnt over synes jeg kameraet måler lys veldig godt, og i de fleste situasjoner blir eksponeringen ganske god. Rett fra kameraet ser jpeg-filene ganske fine ut, men med litt enkel redigering kan man fint hente ut litt ekstra detaljer i mellomtonene for å få litt mer sprut i bildet. Jeg har også gjort litt justering på de fleste av eksponeringene jeg har tatt med tanke på litt kraftigere farger, men det er en smakssak.

Et bilde av elven Tista i Halden

Kameraet eksponerer godt, selv i relativt utfordrende situasjoner. Bildet er redigert etter egne preferanser. 3mm f2.8 1/2062 sekund ISO 100.

Alt i alt har det vært både en morsom og frusterende måned. Jeg tror ikke jeg har blitt noen bedre fotograf etter denne måneden, men jeg har iallfall fått føle på hvordan det er å fotografere mer eller mindre uten mulighet for å påvirke bildene før etter at de er eksponert. En ting skal iallfall Gopro ha skikkelig skryt for, og det er de trådløse funksjonene til kameraet. Appen fungerer svært godt, og med mulighetene til å bytte absolutt alt av innstillinger direkte i denne har gjort denne måneden mye enklere enn om jeg skulle ha knotet med de på kameraet. Da hadde jeg virkelig blitt helt fullstendig gal. Den trådløse fjernkontrollen er også smart, og flere produsenter burde inkludere noe sånt når man kjøper kameraer som er utstyrt med en innebygd Wifi-modul.

Det er morsomt med vidvinkel, men det blir fort ganske kjedelig å måtte gå tett inntil alle motiver man skal fotografere. Før jeg startet dette prosjektet hadde jeg planer om å fotografere litt mer mennesker enn hva jeg endte opp med å gjøre. Følelsen av å alltid nærmest dytte kameraet opp i nesa på folk for å få et stilig bilde ble fort for sterk, så det ble lite gatefotografering av folk.

Bilde av en ku

Noen ganger kommer man litt for nærme i forsøket på å komme nærme nok. 3mm f2.8, 1/417 sekund og ISO 100.

Vurderer du å kjøpe et Gopro-kamera fordi det passer fint å ha med seg på ferie, kan jeg bare anbefale en ting. Bruk det til video, og ta med deg et fotokamera til å ta bilder. Det vil du ikke angre på.

Hva synes du om Paals vurderinger og erfaringer? Diskutér i forumet.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som kommunikasjonsrådgiver for Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.