Dagen da Hasselblad døde

Jeg husker det som om det var i går, men det var det selvsagt ikke. Datoen var 18. september 2012, og Hasselblads toppsjef Dr Larry Hansen inntok talerstolen i Kristallsaal på Kölnmesse. Photokina 2012 var godt i gang, Hasselblad skulle slippe noe nytt, og stemningen var god. Klokken var to på ettermiddagen. Lite visste jeg om hva som straks skulle skje.

Det mest imponerende pressekittet undertegnede noensinne har sett ble utlevert. Alt var i sedvanlig Hasselblad-kvalitet, med medfølgende notatblokk, fin penn, et omslag som kostet mer enn mange av de billigste kompaktkameraene på markedet, og ikke mindre enn to minnepinner. Bare den ene var trukket i skinn, men alt hadde Hasselblad-logoen, enten i form av navnet eller den klassiske H-en. Forventningene blant de fremmøtte pressefolka var store. Et firma som Hasselblad lanserer ikke noe nytt i utrengsmål, må vite!

På dette tidspunktet så alt bra ut, men Hasselblad var allerede død. Vi som satt i salen visste det bare ikke ennå.

Hasselblad har alltid representert noe av det ypperste av fotoutstyr som har vært tilgjengelig for vanlige dødelige. Dyrt, javisst, men det er slikt man har hatt et levende bruktmarked til. Dengang film var tingen trengte man ikke kjøpe det siste nye kameraet for å få best mulig bildekvalitet. Et kamera var en lystett boks som ga muligheter, men hadde heller lite med selve bildekvaliteten å gjøre. Det var filmen og optikkens område, og Hasselblad-optikken var jo Carl Zeiss av ypperste klasse, nevnt i samme åndedrag som Leica.

Dermed steg stemningen i salen enda noen hakk, da Dr Larry Hansen (som i 16 år var sjef for Zeiss’ Japan-avdeling) annonserte at Hasselblad skulle inngå et samarbeid som lot dem benytte seg av Zeiss-optikk.

Ikke verst!

Som Hansen ganske riktig pekte på, er det ikke lenger slik at man kan få det ypperste av bildekvalitet ved å kjøpe en brukt Hasselblad. Faktisk har de fleste ikke råd til en Hasselblad i det hele tatt, siden de i verste fall koster like mye som et velutdannet ektepars samlede studiegjeld. Derfor kom Hasselblad nå til å lansere kamera som nesten alle skulle kunne få råd til. Atter en gang skulle normale mennesker med normale lommebøker bli i stand til å noenlunde realistisk drømme om å kunne bli Hasselblad-eiere!

Yay! Wow! There was much rejoicing.

I omtrent ti sekunder.

For der, på skjermen, så vi vantro fremmøtte noe som så veldig kjent ut. Ikke helt, men neeeeesten…

“Hva ER det der?” Var det noen som spurte. Jeg vet ikke hvem som så det først, men den panikkaktige vantro latteren begynte raskt å spre seg i salen. Det tok ikke mange sekundene før hele salen skjønte at det Hasselblad hadde gjort var å pimpe opp en Sony Nex-7. Et halvbra og temmelig oppskrytt kamera som allerede da var på vei ut. Hva i alle…?

Hasselblad-Lunar-Leather-Grip

Noen minutter og PowerPoint-slides senere var det klart at det Hasselblad hadde planer om å gjøre var ikke å lage sine egne kamera, men å ta et Sony Nex-7 til 10.000 kroner, gjøre det en hel del styggere, for så å kreve seks ganger så mye penger for det. Ikke var Nex-7 spesielt pent i utgangspunktet heller. Det er dessuten ikke spesielt GODT, så hva i alle dager Hasselblad tenkte på her, hadde det vært interessant å vite.

Heldigvis ser det ut til at Hasselblad nå endelig har skjønt at denslags brønnpissing er mildt sagt uheldig, selv om de i mellomtiden har rukket å gjenta bommerten med en annen Sony-modell: Det Sony kaller RX100 har Hasselblad pimpet både pris og utseendet på og kalt Hasselblad Stellar. Heldigvis har de basert seg på et forholdsvis bra kamera denne gangen, selv om også RX100 nå er på vei ut.

Der har det heldigvis stanset – i alle fall øyensynlig.

På den skjebnetunge høstdagen i Køln lovet nemlig Hasselblad å komme med et fullformats speilreflekskamera i løpet av året, noe som heldigvis er uteblitt. Hvem vet, kanskje fornuften endelig har seiret hos Hasselblad?

Dr Larry Hansen fikk i alle fall nylig fyken i det stille. Hasselblad oppdaterte ikke engang sin egen hjemmeside, og bare skyflet inn en ny sjef uten å lage for mye bråk om det. Om Hansen fikk regelrett sparken eller ikke, er vanskelig å vite sikkert, men det synes en naturlig konklusjon, gitt hvor stille det engang svenske selskapet gikk i dørene med det hele.

At merkevaren Hasselblad har fått en stygg ripe i lakken med hele Sony-samarbeidet, er ganske tydelig. Det hele er et så absurd prosjekt at det er vanskelig å skjønne at noen i det hele tatt syntes det hørtes ut som en god idè. Sony på sin side kan umulig ha brydd seg så mye, all den tid de fortsatte å slippe nye kamera som gikk langt utenpå de halvkjipe varene Hasselblad hadde inngått avtaler om. Hasselblad selv har neppe tjent noe særlig på dette heller, for kameraene har praktisk talt ikke solgt. Ikke rart, pris og kokurrerende produkter tatt i betraktning. Anseelse har de i alle fall ikke tjent på det, og neppe så mye som en krone i cash heller.

Kanskje Hasselblad så til Leica, i sitt håp om bedre markedsandeler? I likhet med Leica har de hatt en sterk merkevare tuftet på kvalitet og godt rykte, og Leica har på sin side greid å ivareta i alle fall noe av anseelsen de engang hadde, selv om de i samarbeid med Panasonic utgir sine egne versjoner av enkelte Pana-kompakter. LX-serien, for eksempel, fås i en egen Leica-utgave. Med annet navn, annen firmware, og en medfølgende lisens på Adobe Lightroom, en pakke som kanskje er verdt de ekstra kronene. Leica har nemlig ikke seksdoblet prisen, men bare øket den med 50% eller så. Nok til at det fremdeles virker eksklusivt, men ikke nok til å torpedere merkevarens gode navn og rykte fullstendig.

Jeg liker Hasselblad, og ønsker dem alt godt, om ikke annet av rent nostalgiske grunner. Jeg håper dette eventyret ikke gjør mer i det lange løp enn å gi noen ihuga samlere noen særheter å jakte på, men jeg frykter skaden er større enn som så.

Døde Hasselblad virkelig den dagen i september 2012? Ja, jeg frykter det, i alle fall i menigmanns øyne. De ville rekruttere nye brukere, men endte med å bli en vits. Og jeg døde litt inni meg. De som har hørt ACDC på panfløyte vet omtrent hva jeg snakker om her.

Neste gang, Hasselblad, snakk med en fotograf og hør hva de mener om saken. De kan litt om kameraer, har jeg hørt.

Are er utdannet fotograf og har hatt fotodilla siden nittitallet. Han har tidligere vært journalist og redaktør i Akam.no i til sammen syv år, og er nå sjefredaktør i f32.no ved siden av dagjobben som en av flere redaktører av helsenorge.no. Han har også vært sjefredaktør for Visitnorway.com. Han har generelt alt for mange kameraer, av alle mulige systemer - og alt for lite tid til å bruke dem.

Leave a Reply