Pentax K-3 II - semiprofesjonelt speilreflekskamera

Bedre enn sitt rykte – Pentax

Hvis du spør noen du kjenner om hva slags kamera du bør kjøpe, er sjansen for stor at personen ikke svarer “Kjøp et Pentax-kamera”. Har fotobransjen kanskje mest undervurderte kameraprodusent et litt ufortjent dårlig rykte? – Vi slår et slag for Pentax.

Les mer her: Guide: Slik tar du panoramabilder – del 1

En rekke merkelige kameraprodukter

Denne helgen er det nøyaktig fem år siden jeg skrev min første fotorelaterte nyhetssak. Pentax hadde lansert en regnbueversjon av sitt speilreflekskamera Pentax K-x, som fra før av var tilgjengelig i alle mulige fargevalg. Hvorvidt noe slikt faktisk hadde nyhetsverdi eller ikke kan nok diskuteres, men redaktøren min og jeg landet på at ingen andre kameraprodusenter ville gjøre noe så sært, så vi kjørte saken.

Pentax K-x rainbow edition bidro ikke akkurat til å heve inntrykket av Pentax som en seriøs kameraprodusent.

Pentax K-x rainbow edition bidro ikke akkurat til å heve inntrykket av Pentax som en seriøs kameraprodusent. Pressebilde fra Pentax

Året etter slapp Pentax et slags minisystemkamera med navnet Q, som mildt sagt skilte seg fra øvrige systemkameraer på den tiden. Med en knøttliten 1/2.3″ bildebrikke som ga en crop-faktor på 5,6x var det mange som ikke så helt poenget med det lille systemet. Hva Pentax ønsket med det lille systemet var vanskelig å forstå, og selv om kameraet hadde alt man forventer av et systemkamera var egentlig ingen fornuftig grunn til å kjøpe det. Det største ankepunktet var nok kameraets lille bildesensor, som ikke hadde nevneverdig god ytelse. Pentax har prøvd å bøte på dette på den nyeste modellen i serien som har en 1/1.7″ bildebrikke.

Pentax Q er liten av størrelse. Her er det en oppgradert versjon med navn Q10 som er avbildet. Pressebilde fra Pentax

Pentax Q er liten av størrelse. Her er det en oppgradert versjon med navn Q10 som er avbildet. Pressebilde fra Pentax

I 2011 fulgte Pentax opp med det enda særere K-01. Kameraet var designet av industridesigneren Marc Newson og så mer ut som et leketøy for barn enn som et systemkamera. Der Q-serien var svært liten av størrelse var K-01 endel større enn øvrige speilløse konkurrenter. Dette skyldes den relativt store registeravstanden som gjorde at K-01 kunne bruke vanlige objektiver med K-fatning. Dette var egentlig en svært smart idé fra Pentax som gjorde kameraet attraktivt for de som allerede eide et K-kamera.

Dessverre var ikke de øvrige løsningene på kameraet like gode, med blant annet en svært lite gjennomtenkt gummiluke på høyre side. Den satt løst og var krevende å lukke, noe som gjorde minnekortskift lite attraktivt. K-01 ble ikke noe stor suksess for Pentax, og produsentene stoppet salget av modellen i 2013 uten noen oppfølger.

Pentax K-01 var utstyrt med en så stor registeravstand at man kunne bruke vanlig optikk med K-fatning. Pressebilde fra Pentax

Pentax K-01 var utstyrt med en så stor registeravstand at man kunne bruke vanlig optikk med K-fatning. Et smart trekk, men kameraets øvrige egenskaper var ikke like imponerende. Pressebilde fra Pentax

Et mellomformatkamera å få bakoversveis av

Selv om ikke den speilløse satsingen til Pentax har fremstått som særlig vellykket, har de desto mer hevdet seg med mye spennende produkter med speil. Allerede i 2010 lanserte Pentax mellomformatkameraet 645D, og det tok oss nesten to år å få tak i en testmodell. Det var definitivt verdt ventetiden, for 645D var til da det desidert beste digitalkameraet vi hadde hatt mellom fingrene. Selv om kameraet ikke er utstyrt med en bildebrikke på 6 x 4,5 cm er den 3×4 cm bildebrikke mer enn stor nok til å feie alt av 35mm-kameraer av banen, både på oppløsning, detaljgjengivelse og dynamikkomfang.

Kameraet har en fastmontert, intern bildebrikke som gir kameraet full værtettning, noe som skiller seg fra mer vanlige mellomformatmodeller med utskiftbart bakstykke. Prismessig var også langt billigere enn øvrige konkurrenter med en pris med optikk på under 100 000 kroner. I 2014 ble kameraet oppgradert med versjonen 645Z som blant annet har mulighet for opptak av video samt vippbar LCD-skjerm.

Les mer her: Pentax 645Z

Pentax 645D var relativt enestående da det kom og plasserte seg midt mellom de mest avanserte speilreflekskameraene og digitale mellomformatmodeller. Det var et klokt trekk.

Pentax 645D var relativt enestående da det kom og plasserte seg midt mellom de mest avanserte speilreflekskameraene og digitale mellomformatmodeller. Det var et klokt trekk. Pressebilde fra Pentax

En ny vår for speilrefleksmodellene

I 2012 slapp Pentax sitt første entuasiastspeilrefleks på fire år. Pentax-fans kunne juble over den nye modellen K-30, som var en forbrukermodell med egenskaper som var langt vanligere på mer avanserte og dyrere modeller. Det hadde et stilig, moderne kamerahus i rustfritt stål og var i tillegg værtettet, en egenskap som er svært uvanlig i kameraets segmentklasse. Andre bemerkelsesverdige egenskaper var muligheten til å bruke vanlige AA-batterier i kameraet med en adapter og en optisk pentaprismesøker med 100% dekning. På den måten var man ikke avhengig av å måtte ha batterilader med seg da AA-batterier kan kjøpes stort sett over alt. Vi var svært begeistret over kameraet da vi testet dette, spesielt på grunn av ytelse og egenskaper langt over pris- og segmentklasse.

Pentax K-30 markerte en ny vår for produsenten. Pressebilde fra Pentax

Pentax K-30 markerte en ny vår for produsenten. Pressebilde fra Pentax

Året etter lanserte Pentax to modeller samtidig, K-5 II og K-5 II S. De to kameraene var en oppgradering av den aldrende K-5, som hadde vært på markedet i nesten to og et halvt år. I utgangspunktet var modellene identiske, med unntak av at sistnevnte modell ble levert uten anti aliasing filter for skarpere bilder. Vi fikk prøve begge modellene samtidig, og selv om ikke klarte å skille de to med tanke på bildekvalitet var en ting sikkert. Dette var mye kamera for pengene, og helt klart modeller som matchet tilsvarende konkurrenter fra de øvrige kameraprodusentene.

På slutten av 2013 så kameraprodusentens første semiproffkamera dagens lys. K-3 var utstyrt med en APS-C kamera, men det var åpenbart at Pentax ønsket å ta opp kampen mot konkurrentenes fullformatsmodeller med denne modellen. I motsetning til K-5 II og II S var K-3 utstyrt med antialiasingsimulator som kunne slås av og på. Når denne funksjonen var deaktivert fungerte kameraet uten AA-filter, på lik linje som K-5 II S. Med en 24 megapiklser bildebrikke, to minnekortsport og værtetting til en lavere pris enn konkurrentenes entuastiastmodeller fremstår kameraet som en åpenbar kandidat for en hver semiproff fotograf.

Pentax K-3 plasserte seg som et semiproffkamera i entusiastklassen. Pressebilde fra Pentax

Pentax K-3 plasserte seg som et semiproffkamera i entusiastklassen. Pressebilde fra Pentax

For under en måned siden lanserte Pentax en ny versjon av K-3, som er avbildet i toppbildet til denne artikkelen. En av nyhetene er blant annet det Pentax kaller Pixel Shift Resolution System, som går ut på at kameraet tar 4 bilder i rask rekkefølge hvor sensoren flytter én piksel per bilde. Deretter legges bildene sammen slik at hver piksel får full RGB-fargeinformasjon. Dette skal i følge produsenten gi høyere bildekvalitet, og vi er spent på om dette stemmer. Dette skal vi se nærmere på når vi får tak i et testeksemplar av kameraet. Hasselblad var før øvrig først ute med en slik funksjon, og Olympus har det også på sin OM-D E-M5 Mark II.

En annen nyhet på K-3 II er at kameraet har fått innebygd GPS-modul som gjør at man ikke trenger å bruke AstroTracker-funksjonen sammen med en ekstern GPS. Denne funksjonen gjør at kameraets sensor justerer seg etter jordas rotasjon slik at lang eksponering av stjerner og planeter blir uten slepeffekt. Dette er ikke nødvendigvis en funksjon som kommer til å bli brukt av så mange, men det viser litt av det som gjør Pentax spesielle. De har i stor grad klart å sette fokus på fotoentusiasten uten å måtte lage løsninger for å tilfredstille alle.

En kameraprodusent å regne med

Selv om Pentax ikke akkurat har lykkes med sin satsing på speilløse systemkameraer har de for alvor tatt steget opp i entusiast- og proffklassen. Med 645D og -Z har de en enestående posisjon i mellomformatmarkedet med modeller som koster én tredjedel av konkurrentenes produkter i samme segment. De har også klart å skape seg en interessant posisjon med nye nyskapende speilrefleksmodeller som klarer å holde seg relevante i en segmentklasse preget av lite modernisering fra de største konkurrentene. Pentax klarer å holde seg relevant, og om du er på jakt etter en skikkelig arbeidhest sosm tåler fukt og støv bedre enn konkurrentenes modeller til samme pris, bør de være med i vurderingen. Det fortjener en kameraprodusent som kanskje er litt bedre enn sitt rykte.

Paal er utdannet medieviter, og jobber til vanlig som senior kommunikasjonsrådgiver i Gjensidigestiftelsen. Han har tidligere jobbet fire år som frilansjournalist for Akam.no, og er en av grunnleggerne av f32.no.

4 thoughts on “Bedre enn sitt rykte – Pentax

  1. Fin artikkel, selv om jeg ikke er helt enig i alle betraktningene. Som Pentaxianer prøver jeg meg på en liten kommentar til kommentaren. 🙂

    Pentax kom sent til den digitale festen etter filmens æra, men de kom godt. Synd at sånne historiske grunner har ødelagt for Pentax sin digitale satsing, for de har levert konkurransedyktige kameraer og optikk helt siden de entret den digitale æraen. Ikke bare traust likeverdighet, men de har gjort det med sine egne vrier.

    Fargerike kameravarianter er et billig men godt PR-triks. Plastfarge er ikke akkurat dyrt men gir mye medieoppmerksomhet. Det signaliserer også at Pentax holder døra åpen for kreative mennesker som tør å tenke annerledes. (selv om jeg og hovedmarkedet går for tradisjonell sort plast).

    Q hadde ikke dårlig sensorytelse. Den hadde faktisk _bedre_ sensorytelse enn sensorstørrelsen skulle tilsi. Hele poenget er kompakthet, også i kombinasjon med teleoptikk, men fortsatt fokus på seriøse hobbyfotografer, ikke på husmødre som kompaktkameraer flest sikter jeg inn på. Råformat, lekkert og solid kamerakropp med gummiering, magnesiumramme og herlige kontrollhjul. Q var designet for 1/1,7″ sensor i utgangspunktet, men valgte av uvisse grunner 1/2,3″ i første runde. Muligens grunnet tilgang eller prising. Q er fortsatt et brukervennlig og godt system, så lenge man klarer seg med de 7(?) objektivene eller færre. Det begynner riktignok å dukke opp telefoner som kan lagre i DNG-format, men samtlige av disse har fast brennvidde, fast blender, ikke utbyttbar optikk og tuch-basert grensesnitt. Ikke akkurat noe for de seriøse hobbyfotografene Q er myntet på.

    K-01 skulle være et PR-triks a la fargerik plast, men feilet. Det hadde en grunnleggende kjedelig spåestykke-form og utnyttet ikke speilhuset kreativt. De _kunne_ formet det som et Sony NEX med en løs mellomring og kul lærimminasjon med Tron-inspirerte sølvlinjer og solgt som hakka møkk. Men de feilet. De kunne også valgt K-fatning med eremittkreps-objektiver som bor inni speilhuset. Synd det gikk som det gikk.

    645-serien er et priskupp uten sidestykke, men personlig synes jeg det mangler noe rent teknisk. Jeg kunne tenkt meg større sensor, tilgang til f/1,4-2,0 optikk med AF og stabilisering.

    Etter K-30 så har Pentax fortsatt med søkere og ytelser langt over konkurrentene i det prissjiktet. Helt klart undervurdert. Trist at mange lar seg lede mer av merkedavn enn av kvaliteter og ytelser.

    K-3 II overrasket med mer enn bare astrotracker og pixel shift. At startprisen ble såpass mye lavere enn konkurrerende kameraer til tross for svært fristende funksjoner lokker åpning av lommebøker. Det er bare så vidt jeg klarer å la fornuften fortelle meg at fullformat kommer.

    Det viktigste med Pentax er at de er en stabil produsent med variert utvalg (hvem andre kan skilte med systemkameraer med 4, snart 5 sensorformater?) og gang på gang klarer å innovere og imponere med ting ingen andre har. Jeg har en god magefølelse for at det kommende fullformatet deres kan krydre menyen med noe ingen andre har (da mener jeg mer enn bare sensorstabilisering og følgefunksjoner av det)

    • Hei Simen! Takk for en god og utfyllende kommentar. Vi setter alltid pris på engasjerte lesere som kommer med tilbakemeldinger på artiklene våre. Jeg tror at vi i bunn og grunn er ganske enige når det kommer til Pentaxs modeller og historie de siste ti årene. Hvor vidt et kamera var vellykket eller ikke kan i grunn bare måles i salgstall, noe vi dessverre ikke har tilgang til. Alt i alt er det styrker og svakheter ved alle modeller, og man vektlegger og prioriterer forskjellige egenskaper basert på preferanser. Vi er enige i at K-3 II er godt priset med tanke på spesifikasjoner og segment, men vi valgte å prioritere å nevne astrotracker og pixel shift fordi det er egenskaper man ikke finner hos andre produsenter per i dag. Alt i alt synes vi Pentax har et ufortjent dårlig rykte, og vi føler at vi klarer å løfte frem det i denne artikkelen.

  2. Hei!
    Jeg er en Pentaxianer, og er helt enig med Simen. Jeg har testet den første Q, og den ga veldig bra bilder. K10D var også et fremragende kamera, som vant tre prestisjefylte priser. De var først ute med en egen “User-programmering”, som senere er kopiert av blant annet Canon. Kontinuerlig tre bilder i sekundet til minnebrikken var full, eller batteriet var tomt, var også imponerende på den tiden. Bare for å nevne noe.

    Men det mest imponerende med Pentax er muligheten for å bruke fem ulike objektivserier på de nåværende modellene, slik som K3.

    De fleste vet at med overganger kan man bruke Pentax* sine 6×7, 645, K, M42 og M37 objektiver på for eksempel K3. Men jeg har selv laget en objektivfatning av et kameradeksel og montert et Pentax Auto 110 70 mm F2.8 på K3. Man får ikke uendelig, men et slags makroobjektiv som har bra skarphet og lysstyrke. Kameraet kan stå på “P”, kameraet skifter selv over til “AV”. Eksponeringen blir ikke noe problem, og objektivet dekker hele bildeflaten! Man har også bildestabilisering, siden den sitter på sensoren.
    *

    Hva har Nikon, Canon, Olympus og Sony å stille opp med her?

    For de som lurer på hvordan kvaliteten blir, så har jeg lagt ut et testbilde i jpg ubehandlet og med hundre prosent beskjæring i tillegg. Se denne websiden:
    http://www.pentaxforums.com/lensreviews/PENTAX-110-70mm-F2.8.html

    For å nevne litt om en av de første digitale modellene; IST D, så skrev Fotograf i sin omtale at sammenliknet med Nikon D70 ville de valgt Pentaxen dersom de skulle tenke vekt og reise. Så jevne var de to kameraene. Samme tidsskrift utropte K3 til beste kameraet med den sensorsstørrelsen i sin test i vinter.

    Så for de som ikke har penger til å kjøpe de dyreste objektivene til Canikon, eller skal ha super hurtig fokus til idrett eller stupende ørner, så er Pentax fult på høyden med det meste.

    Helt til slutt, det nye fullformatkameraet vil, ut fra prototypen som ble vist i januar, få en størrelse som er mer eller mindre nøyaktig lik dagens K3II. Mitt stalltips, som jeg har hevdet siden K10D kom, er at navnet blir K2, eller K-2. Se denne som underbygger tipset:
    http://store.ricoh-imaging.co.jp/contents/originalgoods_2015.aspx

  3. Hei igjen!
    Jeg glemte at * i mitt første innlegg skulle referere til at Pentax solgte K-fatningen til andre kameraprodusenter, slik at man har et utall av objektiver å velge mellom. i tillegg til de fem seriene som noen har hørt om fra Pentax, og at med 110 70 mm F2.8 så har man seks Pentax modeller å velge mellom.
    Et språklig morsomt poeng, er at hver gang jeg skriver Pentax, så blir det markert med rød understreking som feil, men det samme skjer ikke med Canon og Nikon, Olympus eller Sony. Så det er også en jobb å gjøre for de som lager korrekturprogrammet!

Leave a Reply